Da er VM i Herning over. Det ble bare nesten for de norske lagene i nasjonsmesterskapene. Til slutt ble det likevel sølvmedalje til7 Norge. Den prestasjonen sto lag Hauge for i Board-A-Match turneringen med disse fire spillerne, Daniel Macintosh (England), Rune Hauge, Jan Petter Svendsen og Erik Sælensminde.

I Transnationals Teams hang det norske laget godt med hele veien i den spennende bronsekampen mot sterke DAVINCI med nederlandske og amerikanske spillere. Dessverre glapp bronsen med fattige 4 IMP. Fjerdeplass i et sånt mesterskap er llikevel en meget sterk prestasjon av Tolle Stabell, Leif Erik Stabell, Tor Eivind Grude, Nils Kåre Kvangraven, Sten Bjertnes og Liv Marit Grude (spilte første kval dag).

For bridgespillerne som har vært i Herning i et par uker er det nå hjemreise til sine respektive hjemland, også for meg. Vi kommer dog tilbake med mer stoff fra årets VM her i bloggen de neste dagene.

Selv i et VM hvor de fleste deltakerne er gode eller veldig gode spillere skjer det en del rart. I dette spillet fra finalen og bronsefinalen i Transnationals hvor det norske laget var så nære å kapre bronse mot lag DAVINCI ble det svingspill mest pga. av forskjellige meldinger og sluttkontrakt, og det ble også svingspill i finalen hvor det ble samme kontrakt ved begge bord. (Giver nord, Ø/V i sonen)

Ta først vests kort og vurder situasjonen som oppstår etter at du har åpnet med 1 spar og makker sier 1NT. Sier du 2 hjerter? Eller kanksje 3 hjerter? Har du en annen melding som krever til utgang? (Mange bruker 2NT til det) Er du  sterk nok til å tro på utgang?

Disse kortene passer perfekt for konvensjonen Gazilli hvor 2 kløver etter 1 i major og svaret 1NT viser minst 16 poeng. Det en mister med konvensjonen er åpnerens 2 kløvermelding som naturlig, men en får til gjengjeld bedre styring på de sterke kortene. Makkeren skal dover 2 kløver - Gazilli - si 2 ruter om han har minst 8 poeng, og da skal det meldes utgang. 

Uten den konvensjonen må man velge mellom å være optimistisk og hoppe, eller kreve til utgang, eller starte litt rolig å si 2 hjerter.

Det gjorde vest mot Stabell-Stabell, og der stoppet det, pass-pass-pass. Slik så alle kortene ut:

I 2 hjerter vant vest ni stikk, DAVINCI +140.

Ved det andre bordet åpnet Kvangraven også med 1 spar, men det nederlandske stjerneparet De Wijs-Muller rotet det til for seg selv. Nord meldte inn 2 ruter! Da gikk det pass og pass før Kvangraven doblet opplysende. Etter pass fra nord og Grude, han gjorde om doblingen til straff, trodde ikke syd dette var optimalt og redoblet, såkalt SOS som ber om uttak. Ikke hyggelig for nord som hadde 2-2 i de andre fargene! Han prøvde 2 hjerter som vest doblet da det var hans tur. 

Det ble altså spilt 2 hjerter ved begge bord, men nederlenderne som satt N/S var doblet i den hårreisende kontrakten på 4-2 tilpasning. Det endte med fire doblede og +800 til Norge som dermed vant 12 IMP på spillet.

I finalen ble 3NT kontrakten ved begge bord, og den bør være enkel med fem sparstikk og to kløverstikk, og så kan ruteren godspilles. Men en må være litt forsiktig med overgangene. Så det skjedde noe rart der også, for sølvlaget SHOURIE sin spillefører gikk bet i 3NT mens den ble vunnet med ti stikk ved det andre bordet av vinnerlaget SPS CONSTRUCTION sin spillefører. Det kostet 12 IMP for SHOURIE som tapte kampen med 6 IMP... 

HEIMDAL BK var helt utilnærmelige i grunnspillet (Round Robin) i Champions Cup. Etter 11 kamper var de overlegent på topp nesten 30 VP foran nr. 2! På Heimdal sitt lag spilte Allan Livgård, Terje Aa, Kåre Bogø, Geir Helgemo, Per Erik Austberg og Arild Rasmussen.

Etter Round Robin var det semifinaler og finaler i grupper på fire lag, to kamper som avgjorde plasseringene fra 1-5, 5-8 og 9-12.

I semien møtte Heimdal BK nederlandske BC de Lombard som endte på 4.plass i Round Robin. Kampen startet oppskriftsmessig med 30-13 til det norske laget etter 16 spill, et velspilt sett hvor det ikke ble en eneste tosifret sving! Men i andre sett kom det noen store tapsspill for Heimdal, og plutselig var kampen jevn. Mot slutten kom disse kortene, et spill som veldig ofte ville blitt forbigått i stillhet, men som i denne semifinalen ble avgjørende:

Ø/V har 25 HP til sammen og balanserte hender. Det er normalt å ende i 3NT, men slikt det sitter er det i praksis nokså umulig å vinne den. Om ruteren treffes er man et stykke på vei, men det ser likevel ut som det er langt frem til ni stikk. Alle som bruker 15-17 grand kommer i 3NT hvis nord passer og øst åpner med 1NT. Men om de bruker 13-15NT går det an å si pass på 1NT med vests flate 10-poenger, vel vitende at det er 23 eller 24 poeng til sammen de fleste gangene, kanskje 25 noen ganger,

Ti av lagene i Open var i 3NT, og ni av dem gikk en bet. Det gjorde Heimdal også, en ganske normal -100 må det være lov å si. Men to par stoppet i delkontrakt, bl.a. BC DE LOMBARD sitt Ø/V-par som fikk åtte stikk i 1NT og noterte +120, 6 tapte IMP for Heimdal. Det var til slutt veldig jevnt og tid for å telle opp. Joda, de 6 IMP'ene ble avgjørende, Heimdal tapte kampen med 5 IMP! (40-45)

Deretter var det kamp om 4.plassen. Det så litt ut som Heimdal hadde mistet den fantastiske flyten de hadde i Round Robin. Det ble nok et tap, og 4.plass til slutt. Det er i utgangspunktet ikke noe dårlig resultat, men det føles garantert som et slags tap etter utviklingen de første dagene.

I dameklassen deltok to norske lag, VIKING GIRLS og BARO. De vant sine semifinaler i gruppen 5. til 8.plass, og de to norske lagene endte dermed i et innbyrdes oppgjør om 5. og 6.plassen. Den kampen gikk i favør av VIKING GIRLS som dermed ble nr. 5 i mesterskapet med disse spillerne: Virginia Chediak, Gunn Helness, Åse Langeland, Ann- Mari Mirkovic, Ranja Sivertsvik og Ida Wennevold. På 6.plass kom BARO med Ann Karin Fuglestad, Marianne Harding, Gunn Tove Vist og Torild Heskje