Da er VM i Herning over. Det ble bare nesten for de norske lagene i nasjonsmesterskapene. Til slutt ble det likevel sølvmedalje til7 Norge. Den prestasjonen sto lag Hauge for i Board-A-Match turneringen med disse fire spillerne, Daniel Macintosh (England), Rune Hauge, Jan Petter Svendsen og Erik Sælensminde.

I Transnationals Teams hang det norske laget godt med hele veien i den spennende bronsekampen mot sterke DAVINCI med nederlandske og amerikanske spillere. Dessverre glapp bronsen med fattige 4 IMP. Fjerdeplass i et sånt mesterskap er llikevel en meget sterk prestasjon av Tolle Stabell, Leif Erik Stabell, Tor Eivind Grude, Nils Kåre Kvangraven, Sten Bjertnes og Liv Marit Grude (spilte første kval dag).

For bridgespillerne som har vært i Herning i et par uker er det nå hjemreise til sine respektive hjemland, også for meg. Vi kommer dog tilbake med mer stoff fra årets VM her i bloggen de neste dagene.

Selv i et VM hvor de fleste deltakerne er gode eller veldig gode spillere skjer det en del rart. I dette spillet fra finalen og bronsefinalen i Transnationals hvor det norske laget var så nære å kapre bronse mot lag DAVINCI ble det svingspill mest pga. av forskjellige meldinger og sluttkontrakt, og det ble også svingspill i finalen hvor det ble samme kontrakt ved begge bord. (Giver nord, Ø/V i sonen)

Ta først vests kort og vurder situasjonen som oppstår etter at du har åpnet med 1 spar og makker sier 1NT. Sier du 2 hjerter? Eller kanksje 3 hjerter? Har du en annen melding som krever til utgang? (Mange bruker 2NT til det) Er du  sterk nok til å tro på utgang?

Disse kortene passer perfekt for konvensjonen Gazilli hvor 2 kløver etter 1 i major og svaret 1NT viser minst 16 poeng. Det en mister med konvensjonen er åpnerens 2 kløvermelding som naturlig, men en får til gjengjeld bedre styring på de sterke kortene. Makkeren skal dover 2 kløver - Gazilli - si 2 ruter om han har minst 8 poeng, og da skal det meldes utgang. 

Uten den konvensjonen må man velge mellom å være optimistisk og hoppe, eller kreve til utgang, eller starte litt rolig å si 2 hjerter.

Det gjorde vest mot Stabell-Stabell, og der stoppet det, pass-pass-pass. Slik så alle kortene ut:

I 2 hjerter vant vest ni stikk, DAVINCI +140.

Ved det andre bordet åpnet Kvangraven også med 1 spar, men det nederlandske stjerneparet De Wijs-Muller rotet det til for seg selv. Nord meldte inn 2 ruter! Da gikk det pass og pass før Kvangraven doblet opplysende. Etter pass fra nord og Grude, han gjorde om doblingen til straff, trodde ikke syd dette var optimalt og redoblet, såkalt SOS som ber om uttak. Ikke hyggelig for nord som hadde 2-2 i de andre fargene! Han prøvde 2 hjerter som vest doblet da det var hans tur. 

Det ble altså spilt 2 hjerter ved begge bord, men nederlenderne som satt N/S var doblet i den hårreisende kontrakten på 4-2 tilpasning. Det endte med fire doblede og +800 til Norge som dermed vant 12 IMP på spillet.

I finalen ble 3NT kontrakten ved begge bord, og den bør være enkel med fem sparstikk og to kløverstikk, og så kan ruteren godspilles. Men en må være litt forsiktig med overgangene. Så det skjedde noe rart der også, for sølvlaget SHOURIE sin spillefører gikk bet i 3NT mens den ble vunnet med ti stikk ved det andre bordet av vinnerlaget SPS CONSTRUCTION sin spillefører. Det kostet 12 IMP for SHOURIE som tapte kampen med 6 IMP... 

Veldig mange som ikke spiller bridge tror det er et spill for gamlinger. Og sannheten er jo at gjennomsnittsalderen blant turneringspillere er veldig høy. Men det er likevel håp for bridgen selv om det er knallhard konkurranse med andre spill, gaming osv. Det er dog viktig at vi får med flere barn og ungdommer. Unge mennesker som kommer borti spillet vårt blir som regel fenget. Og det jobbes bra både i Norge og andre land med hensyn til rekruttering.

Når det gjelder «bridge for gammel og ung» har forskere ved University of Stirling i Skottland (BAMSA, Bridge a mind sport for all) jobbet godt med dette temaet. Deres arbeid forsøker å vise at bridge, sjakk og «mind sports» generelt bør ha en plass i skoleverket. Prosjektet bestod av et fire års studium i Skottland, England, USA og Norge. Forskningen forteller at det er klare bevis for at bridge gir fordeler både når det gjelder utviklingen av kognitive og sosiale evner.

En artikkel (Bridging the gap – the card game for young and old) i The Herald om denne forskningen er interessant lesing, og hele den artikkelen kan du lese selv, klikk her.

Norsk juniorbridge er altså involvert i dette. NBF har en informativ, egen side (juniorbridge.no) om juniorbridge hvor det bl.a. finnes informasjon om disse tingene og BAMSA-prosjektet. I det innlegget innledes med - sitat - at gjennom et samarbeid med forskningsgruppen BAMSA ledet av profssor Samantha Punch, vil skolene som blir med i prosjektet kunne velge å inkluderes i et pågående arbeid om hvordan opplæring i bridge påvirker læring. Informasjon inkludert en kort video hvor professor Punch forteller kortfattet og greit hva bridge er finner du her.

Marianne Harding foteller lydhøre ungdommer hva bridge dreier seg om

Det er definitivt grunn til å være optimistisk når det gjelder rekruttering av unge mennsker til bridgen. Norge har allerede mange svært talentfulle ungdommer som gjør det skarpt også internasjonalt. Håpet er å få med mange flere. De fleste vil neppe komme så langt som våre mest suksessfulle juniorspillere. Men undertegnede og svært mange andre tror at alle som blir med i bridgen, også barn og ungdommer og uansett på hvilket nivå vil ha masse glede av det. Og de vil også som forskingen har vist ha god nytte av å spille bridge når det gjelder læring og utvikling.

Som nevnt har Norge mange svært gode juniorspillere, både jenter og gutter med Nicolai Heiberg-Evenstad i spissen. Som 17-åring har han allerede debutert på det norske landslaget i åpen klasse. I New Zealand hvor jeg bor er det også en gruppe unge spillere som viser bra takter. En av dem, Leon Meier som jeg har spilt en god del med debuterte på landslaget i åpen klasse som 19-åring. I VM i Herning skal han spille i mix-klassen i et makkerskap som har en uvanlig stor aldersforskjell, kanskje en av de største i et verdensmesterskap? Leon har nå blitt 21 år, og makkeren Jan Cormack er 83 - mer enn seks tiår mellom det to i makkerparet! Snakk om "bridging the age gap"!

Cormack har i over 50 år vært en av de beste damespillerne i New Zealand og Australia 

Dette bildet er fra en artikkel i avisen The Press (New Zealand) om det kule makkerparet som altså spiller i Herning nå august. Den artikkelen kan du lese ved å klikke her.