I dag fortalte kapteinene Christian Vennerød og Tormod Rører hvilke par de ønsker å velge mellom når laget til Nordisk til sommeren skal taes ut. Navnene leser du her.

Christian Vennerød har valgt det helsafe og hvis jeg ikke tar feil, er dette de samme navnene som han hadde på lista si i fjor. Ingen kan kritisere han, men han har selv sagt at det skal være "bevegelse" i landslagstroppen fra år til år. En viss uskifting sier han er sunt og at det stimulerer til kamp om plassene. I den forbindelse hadde jeg ventet å se noen av navnene til de lovende juniorspillerne våre. De er nok ikke gode nok pr. i dag til å spille åpen klasse, men det hadde etter min mening gitt et signal for framtida. På den annen side kan det være forhold som jeg ikke kjenner til i makkerskapene til Hegge-Grude og Ellingsen-Eide. Christian kommer sikkert med en kommentar til valget sitt og da håper jeg han sier noe om det.

Det som er mer interessant å diskutere, er hele opplegget med landslagstroppen. Jeg vet positivt at enkelte i troppen har sagt at de kommer til å prioritere egne ting denne sesongen og at de ikke kommer til  delta på samlinger. Hvis det da i det hele tatt er planlagt samlinger eller treff. Det ser så langt jeg vet ut til at Vennerød ikke får mer enn økonomiske smuler å bruke på troppen sin og til sommerens EM sier forbundet at de ikke prioriterer å sende lag for å representere "Norge". Enkelte av parene spiller lite sammen og den internasjonale matchinga vi alle vet kreves, må de ordne enten med hjelp av egen lommebok eller egne sponsorer.

Hva er det da igjen? I praksis ikke noe mer enn at de seks parene i åpen klasse vet at laget til Nordisk blir blant dem. Det er sikkert motiverende for å legge ned et arbeid, men det er vel ingen grunn til å tro at NBF sine prioriteringer av landslaget vårt skal løfte oss til nye høyder. Finnes det i det hele tatt et budsjett for landslagstroppene? På mange måter synes jeg synd på kapteinene, fordi dette er et slags korthus når alt kommer til alt. Geir Olav Tislevoll var inne som coach under sommerens EM og jeg håper Vennerød får mulighet til å bruke GeO som rådgiver framover. Ikke minst på det som gjelder å følge opp og veillede enkeltpar i forhold til f.eks systemutvikling. GeO fulgte blant annet Jan Tore Berg og Per Erik Austberg under meldetrening og jeg vet at Hoffa og Thomas også har brukt GeO.

Det som er bra, er at i helga er fire av de seks parene i troppen på Island for å spille. Jeg håper Vennerød i alle fall setter pluss i margen utenfor de parene som viser at de ønsker å satse. For meg må han gjerne være mer resultatoriert når han til sommeren skal ta ut laget til Nordisk. I stedet for å synse så veldig om parene sine ferdigheter, går det an å rangere prestasjonene i f.eks Island, Seriemesterskapet og noen andre turneringer som han peker på. Deltakelse i f.eks Nationals og Cavendish må kunne belønnes. Jeg har flere ganger sagt at jeg mener enkeltpar og enkeltspillere får sjanse på sjanse uten at jeg helt ser hvilke resultater de leverer i sum.


Når det gjelder damene, så beklager jeg å si at det ser ikke bare lyst ut. Marianne Harding blir snart tobarnmor og vil helt sikkert slite med å prioritere nok tid. Prestasjonene til henne og Ann Karin har ikke vært til å juble over i det siste. Siv Thoresen er ute og der forsvinner vår eneste profil. Gunn Helness og Ida Wennevold skal slite med å bli et internasjonalt toppar, og det samme tror jeg dessverre jeg må si om Gunn Tove Vist og Stine Holmøy. I dametroppen ser jeg få  som ofte tar premier i vanlige norske turneringer, i alle fall når de spiller sammen som rene damepar. Nivået i internasjonal damebridge er i følge Ann Karin Fuglestad blitt kjempehøyt, noe hun sa til meg etter sommerens EM i Kroatia.

Nå får jeg nok kjeft, men når jeg skal skrive her på¨denne sida må jeg nesten si hva jeg tror. Tormod Røren har en kjempeutfordring, men jeg ønsker han masse lykke til.