Undertegnede så frem til en bridgefri helg, selv om det i helgen spilles sluttspill i en av de store turneringene her i New Zealand, Interprovincial Teams. Det er litt sammenlignbart med seriemesterskapet i Norge, lagene representerer hver sin sone (7 soner), men her nede er det strengere med hensyn til hvor du bor. Så makker og jeg kunne ikke stille i kvalifiseringen fordi han har flyttet til en annen sone. Fruen derimot, Faith Tislevoll stilte i kvaliken med NZ bridge sin Grand Old Lady, Jan Cormack som er over 80 år. De kom seg med på Auckland sitt damelag, og derfor blir det til at jeg følger med på bridge hele helgen likevel.

Jan som var en toppspiller i åpen klasse i mange år er en nokså spesiell gammel dame, en morsom og interessant karakter, veldig sta, men fortsatt en god bridgespiller selv om hun nok naturlig nok var bedre før. Så vidt jeg vet har hun spilt i internasjonale mesterskap i mer enn 50 år, og en gang vant hun visstnok en medalje i VM damepar. I dette spillet viste hun at gamle kunster ikke er glemt:

(Giver vest, alle i sonen)

Jan var i 4 spar som syd. Vest spilte ut en liten hjerter til esset. To runder trumf ble fulgt av den andre hjerterhonnøren, så hjerter til stjeling og kløver dame. Nå lå vest unna. Det ville vært litt bedre motspill å stikke og fri seg med kløver, men det kan gå bra for spillefører likevel.

Kløver konge i neste stikk ble stukket av vest som spilte mer kløver til tieren, knekten og stjeling. Cormack spilte seg nå over til nord i trumf, og dette var igjen:

Vest var ferdig, for nå fulgte liten ruter til nieren og vest sin tier. Hun måtte gi syd for ruter konge. Om vest hadde hatt en kløver eller hjerter til ville det ikke hjulpet forsvaret, for kløver/hjerter derfra ville vært til dobbeltrenons som ville gitt stjeling på den ene siden og ruteravkast fra den andre.

Det ble altså kun to rutertapere og en kløvertaper, +620 som Jan Cormack helt sikkert ville notert på samme måte i 1970.

Som tidligere fortalt er lag LEVINE med Geir Helgemo og Tor Helness klare for kvartfinalen i Soloway KO Teams. De skal møte lag FIREMAN. I en kvartfinale i et US Nationals er det ingen lette motstandere, men jeg vil hevde at på papiret er LEVINE klar favoritt i den kampen. Det er overføring på BBO fra disse sluttspillkampene.

Tor og Geir spiller kvartfinale tisdag kveld norsk tid (foto: N.K. Kvangraven)

For Christian Bakke og Boye Brogeland sitt lag ROSENTHAL ble det over og ut i Round of 16. De møtte det sterke lag GUPTA med foruten Gupta-Korbel og ZIA de internasjonale stjernene Gold (England), Muller-De Wijs (Nederland).

Halvveis var kampen jevn. I det tredje av fire 15-spills sett tok GUPTA føringen, og før det siste spillet i det settet ledet de med 33 IMP. Så kom dette:

Skummelt spill, for om en ser kun på N/S sine kort er dette en glimrende slem som det norske paret fant. Men slemmen går bet pga. 4-0 sitsen i spar. Både 6 spar og 6 hjerter er glimrende, helt til en oppdager sparsitsen. Å være i slike slemmer som er gode, men går bet pga. sitsen er alltid surt - og skummelt, for det er ingen garanti de er i slem ved det andre bordet. Og som du ser nederst på bildet spilte Boye og Chrstian sine lagkamerater 5 ruter doblet somØ/V med to bet. -300. Hvis Boye og Chrstian hadde fått spille slem og gått bet ville det blitt 9 IMP ut og 42 IMP under før de siste femten spillene. Men for en gang skyld valgte Bauke Muller helt feil da han stampet i 7 ruter.

Det kom spar ut, og om han spiller helt perfekt og gjetter kløveren kan han slippe unna med tre bet og  -500, i så fall 5 IMP til nordmennene. Samme antall stikk som ved det andre bordet gir 800 og 11 IMP inn. Men han traff ikke spilleføringen i det hele tatt. Da han trumfet sparutspillet og spilte hjerter, trolig for å forsøke finne ut hvordan han skulle gjette minorfargene ble det klønete. Senere ga han liksom litt opp og spilte kløver fra øst mens Boye fortsatt hadde trumfkongen. Da tok N/S to hjerterstikk, to kløverstikk og kløver fra nord som ga trumfhøyning for kongen - fem doblede! Med 1100 på det spillet krympet forspranget til 20 IMP, og det var en åpen kamp med femten spill til å spille. 

Det siste settet startet med et spill av typen jeg misliker sterkt, slemsving basert i et nokså tilfeldig utspill. 

Øst skal altså spille 6 kløver. Hva ville du spilt ut?

Trumfutspill er populært, litt for populært etter min mening. Det er liksom et utspill mange tyr til fordi de ikke vet hva de skal spille ut, en slags sovepute. Etter en slik sekvens hvor vest hopper i slem tør jeg sjelden spille ut trumf, aldri fra singelton og sjelden fra dobbelton, for makker kan kanskje ha trumfdamen som spillefører i så fall må gjette hvor er. Vests 3 spar viste begge minor, så jeg har heller ikke lyst til å røre den fargen. Så for meg ville det stått mellom spar eller hjerter. Med 5HP hos syd er det en viss sjanse for å treffe makker med noen poeng, og kanskje de poengene er i utspillsfargen?

Jeg tror det er vanskelig å finne noen god argumentasjon for å velge det ene eller det andre her. Makker kan ha noen poeng, og å spille spar ut kan være løsningen hvis for eksempel makker har spar konge og du får komme inn på hjerter konge og ta beten. Altså, det går an å si at spar dame normalt er et kort som kan godspilles, hjerter konge er oftere et innkomstkort. 

Å spille hjerter ut kan være riktig det og. Men det kan også være rett inn i spilleførers A-Q for eksempel, og om det viser det seg at det kunne blitt et stikk senere og makker også har ett stikk kan hjerterutspill være fryktelig. Et argument for hjerterutspill kan kanksje være at noen ganger når det meldes slik (hopp til 6 kløver fra 4 kløver) mangler de faktisk A-K i en farge, og hvis det er i hjerter haster det antagelig å ta de to stikkene. Det er neppe sannsynlig, men kanskje mulig? Som du skal få se hadde makker 6HP, og ett ess!

Det er og blir gjettverk hva som blir riktig i slike spill.

Syd var Boye Brogeland og Zia Mahmood satt syd ved det andre bordet.

Boye spilte ut spar. Zia spilte ut hjerter.

Det var ikke slik at noen av de utspillene var drepende, men det ene gjorde at spillefører fortsatt hadde et valg. 

Sparutspillet førte til at det eneste valget i spillet - hvem har spar ess og hvem har spar dame? - ble unngått og Muller noterte kjapt +1370.

Hjerter ut betyr ingenting egenlig, spillefører kan tillate seg å bomme eller treffe i stikk en (han kan bruke damen, eller håpe utspillet er fra knekten og legge tieren). Han bommet for så vidt da han la tieren og nord dekket med knekten som krevde esset, men etter uttrumfing kastet han en hjerter på ruteren. Om han hadde truffet på hjertervalget ville han fortsatt måtte ha gjettet sparen.

Så gjenstod sparvalget, liten til kongen, eller knekten - i teorien en 50-50 sjanse. Da han sent i spillet spilte spar til knekten ble det en bet med to spartapere.

Burde spillefører tippet sparen?

Kanskje slik spillet gikk.

De gikk altså hjerter ut til tieren, knekten og esset. Etter uttrumfing tok han fire runder ruter og kastet en hjerter. Så spilte han hjerter dame, og nord la lavt. Ville han gjort det med kongen? Antagelig ikke, og mye tydet nå på at syd hadde hjerter konge. Så å spille spar til knekten senere er å satse på at syd har både hjerter konge og spar ess. Det er kanskje ikke så sannsynlig, for med ett ess og en konge er det sjelden noe godt utspill å invitere fra en konge mot enslem fordi makkeren sjelden har mye å bidra med. Men vi som ser på er naturligvis farget av at vi ser alle kortene.

Utfallet på spillet, ganske så tilfeldig etter min mening, ble 16  IMP ut for laget med de to nordmennene. Med 36 IMP å ta igjen ble det for tungt, selv om de knappet inn kraftig på et tidspunkt i settet. Kampen levde omtrent helt til slutt, men GUPTA holdt unna og vant til slutt med 27 IMP. 

"Bridge at the Edge" er tittelen på boken Boye Brogeland ga ut for noen år siden. Det handler en del om en modig melde- og spillestil, om å ikke være redd for å gjøre andre ting enn de de fleste gjør hvis man tror på det. En sånn stil skaper selvsagt sving. Og det kan gå galt noen ganger, det må man være forberedt på. En spillestil hvor man tyner ut alt i meldingene kan godt bli kostbar hvis man ikke finner gode spilleføringer.

Vi tar med et spill fra en lagturnering denne helgen, et eksempel på å være i en kontrakt som ingen andre er i. Her var stort sett hele feltet i utgang, men ved et bord meldte Ø/V storeslem! Det ambisiøse paret regnes som et av de beste parene i turneringen, farlig å møte, de kan knuse hvem som helst. Men av og til faller de for eget grep med en stil litt for mye på grensen, eller kanskje over.

Giver syd, Ø/V i sonen

Syd åpnet med 2 ruter som viste under åpning og begge major. Vest sa 3 ruter, og da så øst for seg mange stikk. Det er ofte seks ruterstikk, og kløveren kan gi mange stikk og. Han gikk rett i 4NT - Key Card Blackwood - og da vest viste to nøkkelkort og trumf dame storeslemsinviterte han med 6 kløver. Vest tok det som spørsmål om tredjekontroll i kløver - damen eller dobbelton - og sa 7 ruter!

I storeslem går det ikke å godspille kløveren med stjeling, fire kløverstikk er ikke nok. For å komme til tretten må det vinnes fem kløverstikk som sammen med seks ruterstikk og to ess gir 13.

Dermed blir spørsmålet om man skal spille på at kløver dame faller hos syd, eller ta kløverfinesse. Det må være klart med oddsen å ta finessen. Etter to runder trumf oppdages at den fargen sitter 2-2, og det betyr at syd ikke har mer enn to kløver, og han kan ha kun en. Så kløverfinessen må tas. Det er sannsynlig at nord har minst fire kløver, og derfor må en direkte finesse tas slik at en finesse til kan tas, så en bør ikke ta esset først. Det betyr at finessen på en helsvart dag kanskje ryker til damen singel. Det får ikke hjelpe, en får spille med oddsen her. 

Det kom spar ut til esset. Spillefører startet litt klønete med trumfesset. Det er ikke nødvendig her, selv om det er en vanlig teknikk med lignende fargekombinasjoner fordi man ønsker å få med seg 4-0 sits. Men her mangler ruter 9, så om nord har fire trumf kan den ikke fiskes opp uansett, han har i så fall sikkert trumfstikk.

Da han spilte ruter ess og ruter til kongen kunne faktisk ikke kontrakten vinnes lenger, for kløveren satt 5-1 så det må tas to kløverfinesser.

Riktig spill er ruter til kongen i andre stikk, så ruter til hånden og kløverfinesse med tieren. Det lysner da finessen går bra, men som du sitter kløveren 5-1. En kløverfinesse til kan tas, men selv det gir kun fire stikk i fargen. Men det er en tilleggsmulighet, skvis! 

Etter en kløverfinesse er tatt behøver ikke spillfører spille seg over til hånden for å ta nok en kløverfinesse med det samme. Hvis kløver sitter 4-2 (eller 3-3) står resten mot slutten, kløverfargen går ved hjelp av en finesse til.

For å ta med seg skvismuligheten bør alle trumfen tas først. Og for oversiktens skyld tas hjerter ess. Hjerter dame er trusselen hvis nord har fem kløver og hjerter konge, og det har han!

Så etter kløver til tieren tas hjerter ess. Så alle trumfene. Før den siste ser det slik ut:

Idet ruter 5 spilles med avkast av hjerter 10 er nord ferdig mann. Han må nord kaste en kløver, for kaster han hjerter konge tas for hjerter dame med avkast av kløver 5, så kløverfinesse og resten står. Hvis nord kastes hjerter 10 og  kløver står ved hjelp av en finesse med knekten. 

Siden spillefører startet med ruter ess og ruter til kongen var han ferdig. Nå var det ikke to overganger nok til både få tatt to kløverfinesser og også tatt alle trumfene. Han kunne dog ha vunnet storeslemen etter ruter ess hvis han hadde tatt kløverfinessen i neste stikk mens han var inne hos vest, så ruter konge, hjerter ess og all ruteren. 

Å gå bet i 7 ruter (han rotet seg for sikkerhets skyld to bet) mot 800 ved det andre bordet (stamp i 5 spar mot 6 ruter) ved det andre bordet kostet 14 IMP. Å vinne storeslemmen som altså står med riktig spill ville gitt 11 IMP inn, en sving på 25 IMP i kampen. Det kostet hele 6 VP i kampen, 12 VP i sving med det laget de møtte.

Så dette var en god påminneles om at melder du hardt må du spille godt!