Norsk Bridgefestival 2021 er over. Her fra langt hold (NZ) er følelsen at "Der skulle je ha vøri", men det gikk ikke i år. Flere jeg har snakket med som var på festivalen sier de storkoste seg. Det er soleklart at online bridge ikke kan erstatte den følelsen det er å spille "face-to-face", og det sosiale en får med på kjøpet når bridgefamilien treffes er uhyre viktig. 

President i NBF Kari-Anne Opsal åpner festivalen 

________________________________________________________________________________________________________

Vi tok en liten "prat" med NBF sin generalsekretær Allan Livgård rett etter festivalen var avsluttet.

GeO: Hva er hovedinntrykket ditt nå som årets bridgefestival er over?

Allan: Norsk Bridgefestival 2021 var en stor suksess. Det var på forhånd langt fra sikkert at vi kunne arrangere en bridgefestival i år, og derfor drøyde også beslutningen om å arrangere til altfor tett innpå festivalen. Allikevel fant ca 600 mennesker totalt turen til Lillehammer for en eller flere turneringer på festivalen. Det synes vi er skikkelig stas!

GeO: Det var på grunn av Covid begrensninger i deltakelsen, og det var ikke så populært. Hvordan fungerte det i praksis på forhånd og da festivalen var i gang?

Allan: På forhånd var det mange diskusjoner rundt kriteriene for påmelding. Det kom mange forslag til alternative måter å løse påmelding på, noen gode og noen mindre gode. Alle kom uansett etter at styret hadde tatt sin beslutning. I ettertid er min mening at styret tok den klart beste avgjørelsen; bridgefestivalen skal være for alle. Vi fikk også sluppet inn alle på venteliste i parturneringene, mens det dessverre var noen som ikke kom med i lag. Neste år satser vi på at alle kommer med!

Festivalvertene (+en tilskuer)

Allan: Den aller største gleden for meg på årets festival var Bridge for Alle – delen. På det meste var det 28 par i aksjon – og alt ledet av våre flotte festivalverter Margrethe,  Heidi og Bjørn (GeO: Lindquist, Berre Skjæran og Svela). Denne delen av festivalen skal vi bygge videre på, og forhåpentligvis få nesten like stor som norgesmesterskapene. Det er ingen tvil om at de som ikke har så store ambisjoner om å bli norgesmester trives utrolig godt på festivalen!

GeO: Et så stort arrangement krever en innsats av mange utenom spillerne. Ingen nevnt, ingen glemt heter det, men er det noen som bør nevnes spesielt synes du i tillegg til festivalvertene?

Allan: Mange har bidratt og takk til alle.

Bulletinene laget av Vegar og Elisabeth (GeO: Næss og Groseth) var bedre enn noensinne, og er vel verdt å lese. Bulletiner er fantastiske å ha, særlig siden man kan lese de 20 år etterpå og få ta en del av den gode stemningen som har vært. På festivalsidene ligger det bulletiner helt tilbake til første festival i år 2000 – mange morsomme historier!

Det er en velfungerende stab som jobber på festivalen. De står på fra morgen til kveld, alltid med et smil om munnen, og det skaper virkelig en god festivalstemning for deltakerne. Uten staben – ingen festival. Det ble appellert en 3-4 saker, men kun i en av disse ble dommen til TL delvis gjort om. Det viser at TL’ene på festivalen holder et høyt nivå og sørger for en fair konkurranse.

Den dyktige og velfungerende staben møtte spillerne på Lillehammer

GeO: Hvordan var stemningen blant spillerne?

Allan: Det var tydelig å se på alle menneskene at de var glade for å være tilbake på festival. Latteren satt løst, smilene skinte over hele hotellet og vi som arrangerte fikk masse gode tilbakemeldinger. Så tusen takk til alle deltakerne som gjør dette til en opplevelse for oss alle!

GeO: Gikk alt det arrangementmessige smertefritt?

Allan: Det er ingen festival uten at noe går galt. I år var det meget beklagelig at vi måtte endre på rekkefølgen i NM veteran par etter at medaljene var delt ut. Årsaken til dette var en feilført score som var meddelt regnskapet, men dessverre avglemt å rette opp. Vi har allerede begynt å jobbe med rutiner for neste år som sikrer at slik feil ikke oppstår igjen. Det er virkelig bare å beklage til medaljørene som fikk andre medaljer til slutt enn de som ble hengt rundt halsen deres.

Personlig er jeg også litt skuffet over deltakelsen i NM mix par. Samtidig har nok dette en klar sammenheng med at kun 50 lag fikk stille i mix lag, og at det var vanskelig å planlegge for årets festival. I løpet av høsten kommer programmet for neste år, og da håper jeg virkelig vi klarer å komme oss over 200 par igjen. Det bør det være i NM mix par!

GeO: Det kan neppe være enkelt å få alle til å følge smittevernregler osv. til punkt og prikke. Kan du til slutt si litt om hvordan det gikk?

Allan: Foreløpig har vi ikke hørt om ett eneste smittetilfelle fra festivalen – la det vare. På vegne av NBF og hele staben takker jeg for årets festival og gleder meg til å se alle tilbake neste år!

GeO: Her fra langt hold kan undertegnede bare misunne alle dere som deltok i årets bridgefestival, men samtidig må jeg jo si det er dere vel unt.

Og til NBF:

VEL BLÅST!

Det gleder en bridgetrener når en ser flott utvikling hos dem man forsøker å hjelpe. I en treningsgruppe jeg har ansvaret for her i Auckland er det noen spillere som har vist en enorm fremgang de siste året. De var nærmest begynnere for mindre enn to år siden, men nå får de stadig gode resultater i de turneringene hvor de antatt sterkeste og mest erfarne spillerne deltar. Jeg tar ikke æren for det, det er mest fordi de har en voldsom entusiasme, treningsiver og en solid dose talent.

En av dem – en ganske ung dame - viste talentet sitt både i meldingene og spilleføringen i det spillet du her får beskrevet.

Et poeng i min trening er å sette søkelys på spill og motspill mer enn på system og konvensjoner. Meldingen er viktige de også, man må komme seg i bra kontrakter så ofte som mulig. Hvis ikke blir det lite med poeng. Men når alt kommer til alt blir resultatet på et bridgespill avgjort av hvor mange stikk man får!

Det - stikk - er det også viktig å tenke på i meldingene. Honnørpoeng er en rettesnor, men stikkpotensiale er et viktig moment å ha i bakhodet. Man må ikke bli for rigid og kun tenke på HP!

Dette er meldeprøven dagens heltine fikk:

Dette er "kun" 14 poeng. Men det er ikke 14 poeng i denne konteksten, hånden er helt klart verd mer.

Sparfargen er verd soleklart mer enn 6 HP når du vet han foran din spar har sparfarge. Denne sparkombinasjonen gir i denne konteksten som oftest tre sparstikk, noen ganger fire stikk også om makker har tre-korts spar.

For å sammenligne ville A-K-2 i spar vært å regne for 7 HP mot 6 for den sparen vi her har, og med de / poengene i spar ville alle meldt inn 1NT med sine 15 poeng. Men A-K-2 kan ikke bli mer enn to stikk. Med ett eller to sparstikk mer med den kombinasjonen nord har her er det klart at hånden må oppvurderes. Du får som sagt uhyre ofte tre sparstikk med dette, og du ville ikke fått mer enn tre stikk med A-K-Q i spar heller, og det er jo 9 HP!

Nord meldte inn 1NT.

Slik så hele spillet ut:

Syd vurderte også bra, synes jeg. Det er ikke alltid man bør satse på utgang med 9 «flate» mot 15-17 grand, men det har noe for seg å være litt mer optimistisk når motparten har åpnet. Det er fordi det fort kan være lettere å finne riktig spilleplan, og å plassere kortene godt med den informasjonen man har pga. åpningen deres.

Syd overførte til hjerter og meldte så 3NT som ble kontrakten. Så de var i utgang helt bevisst meldt hvor det kun var 23 poeng til sammen! Og 3NT var det ingen problemer med å vinne!

Øst spilte ut spar, normalt utspill, og dermed var den første finessen i fargen ordnet. Det er imidlertid alltid tre sparstikk å hente uansett utspill, spillefører må bare passe på å få tatt to finesser over vest. Etter spar ut kan enkelt en finesse til tas senere, og da har de forventede tre sparstikkene vi snakket om i vurderingen av kortene allerede ordnet seg.

Vest la liten spar på utspillet, nord vant billig, og så gikk hun på kløveren. Det er jo enkelt å etablere to stikk i kløver pga. 10-9 i fargen, også de mellomkortene et pluss i vurderingen av nords hånd selv om 10-9 ikke regnes som honnørpoeng.

Med to stikk i kløver og de tre sparstikkene har spillefører tre i spar, ett i hjerter (godspilles enkelt på et tidspunkt), tre i ruter og to i kløver, dvs. ni stikk totalt. Inne på kløver kom litt hjelp fra motparten, men ikke nødvendig for å få tak i ni stikk, de spilte nok en runde spar rett opp i den skjule saksen.

Nå viste spillefører en ekstra hunger etter maks med stikk, noe som er veldig verdifullt i partnering. Det ville vært gull verd selv om det var delkontrakt i grand hun var i!

Inne hos syd i kløver spilte hun hjerter mot nord. Vest la liten, og kongen vant stikk. Nå ble ruterstikkene innkassert, og før den siste kløveren så det slik ut:

På dette tidspunkt hadde spillefører full telling. Vest hadde fem spar fra start, tre ruter, tre kløver og følgelig kun to hjerter. Et innspill i hjerter var helt safe.

I diagramsituasjonen er kløver 10 det åttende stikket, spar ess det niende. Men det niende stikket for spar ess lot hun være å ta for, og etter kløver 10 som vest kastet en spar på ble det spilt hjerter til vests ess. Avslutningen var at vest måtte spille spar fra K-J til en tredje finesse for spillefører, og hun vant dermed fire sparstikk og ti stikk i alt!

Pluss 430 for 3NT med ett overstikk med 23 HP til sammen og ingen nyttig langfarge ville vært vanskelig å slå for alle, selv om det hadde dreid seg om en VM-finale!

TIPS/ADVARSEL: Dette så jo veldig fint ut. Men det er vel grunn til å advare litt. Ikke bli for ivrig med oppjusteringer og slikt, spesielt ikke om du spiller parturnering. Det kan bli for mye møllers tran og… Men å være bevisst på at noen fargekombinasjoner i en bestemt kontekst er mer verd en de poengene man normalt regner for de honnørene er fornuftig!