På RealBridge (online) har det blitt spilt EBL Women's Teams hvor Norge stilte som ett av 19 lag. De norske damene gjorde det bra og kjempet lenge i toppen selv om Polens lag var helt uslåelig i denne turneringen. De vant med et par langsider.

Norge ble til slutt nr. 6. På laget spilte Marianne Harding, Ann Karin Fuglestad, Lise Blågestad, Gunn Helness, Gunn Tove Vist Torild Heskje, Liv Marit Grude og Bodil N. Øigarden. Danmark ble nr. 7.

I dette spillet er fra kampen mot Portugal vurderte Fugelstad godt i meldingene:

SYD

Vest var giver med alle i sonen.

Etter pass fra vest åpnet Harding (nord) med 2 ruter - en Ekrens 2 ruter-variant - som viste begge major og mindre enn 11 poeng. Nå vet Fuglestad (syd) at de trolig har en 5-3 tilpasning i major, men hun satset likevel på utgang i grand med de flotte verdiene i minorfargene. Det viste seg å være veldig riktig:

Det er klart at 4 spar ikke er noen dårlig kontrakt, men slik sparen satt er den utgangen uhyre vanskelig å vinne. Og spesielt om nord blir spillefører kan det bli nokså håpløst om øst spiller ut en minorfarge.

I Fuglestad sin 3NT var det mer komfortabelt. Vest har ikke noe godt utspill her. Hjerterutspill er kanskje et alternativ, men vest vet jo nord har hjerterfarge.

Vest spilte naturlig nok ut en liten kløver, og nords kløver 10 vant første stikk. Fuglestad tok ruterfinesse med nieren til vests knekt. Vest var inne igjen og likte ikke sine alternativer for fortsettelse. Hun skiftet til sin single spar 8 til nieren, tieren og honnør hos syd. Da ble hjerterfinessen tatt, og Fuglestad hadde ingen problemer derfra. Hun var vel heller litt på jakt etter ett overstikk mot slutten. Men selv ni stikk og +600 var et godt resultat.

Merk at et helt unaturlig utspill av kløver knekt ville vært fantastisk mot 3NT slik det satt her.

Portugals N/S spilte 4 spar, og de fikk den på nords hånd siden Øigarden som vest åpnet med den ganske fine 11-poengeren. Etter to passer doblet syd, og da ble nord spillefører.

Det er ganske mange som bruker hopp i grand som naturlig i denne posisjonen, i siste hånd (de åpner og det går pass-pass), og at det viser ca. 19-21 eller noe i den retningen. I så fall kan syd bli spillefører, og da ville det vært litt bedre utsikter til å vinne ti stikk.

Motspillet i 4 spar var perfekt. Grude (øst) spilte ut kløver til syds ess. Spillefører forsøkte to store spar og fikk de dårlige nyhetene i trumffargen. Så hjerter knekt som vant stikket. Hvis syd så spiller hjerter 10 dekker vest, men syd spilte femmeren til liten fra vest og damen. Spillefører tok ruterfinesse, men vest vant og spilte hjerter konge som presset ut syds tier og tok med seg nords ess idet øst trumfet med tieren som forsåvidt var ett originalstikk. Men nå kunne øst ta for trumfdamen slik at syd ble fri for trumf, så kløver. Idet vest kom inn en andre gang i ruter hadde hun den andre beten for hjerter 8. Pluss 200 til Norge sammen med vunnet utgang ved det andre bordet var verd 13 IMP i kampen som ble vunnet med 30 IMP.  

For de norske veteranene ble det 2.plass i Nordisk, men kun 0,42 VP bak vinnerlaget Sverige. På det norske laget spilte Lars Eide-Odd Frydenberg, Arve Farstad-Jan Mikkelsen og Sverre Johnsen-Aasmund Stokkeland.

Når det er så liten margin kan selvsagt de som blir nr. 2 finne en haug med spill hvor noen få IMP kunne vært hentet og gitt seier i turneringen. Det er jo sånn at de som var litt foran til slutt også har mange spill de kunne fått fatt i litt mer, men det blir de som kom uheldig ut i racet som i dagene etterpå vil ergre seg over en del spill, ofte spill helt mot slutten. 

Vi bridgejournalister har en tendens til å fokusere på akkurat sånne ting, sensasjonshunger, "Spillet som (liksom) avgjorde", selv om det egentlig er bare tull og urettferdig mot den som kunne hentet de nødvendige impene mot slutten. Mye skjedde tidligere. Det ble tross alt spill 120 spill i turneringen.

Idet jeg gikk inn å ser på den rikholdige informasjonen på RealBridge med tanke på å se om det var et sånt spill mot slutten, så lyser turneringens aller siste spillet mot meg.

Ved begge bord åpnet vest med 2 spar. Den danske øst passet, og vest fikk spille delkontrakten. Der ble det åtte stikk, Danmark +110.

De norske øst høynet til 3 spar som jeg synes ser ganske normalt ut. Med så mange HP går det dog an å tenke seg at man får spille 2 spar som selvsagt er gunstig hvis det er bare åtte stikk. og om de konkurrerer melde 3 spar over dem. Kan de ha utgang? Ja, det er mulig, og i så fall er å melde 3 spar med en gang for å sette press på dem det beste. Men det er kanskje ikke så sannsynlig at de har utgang her? Likevel, å si 3 spar er en helt grei melding med tre-korts trumf, slik jeg ser det.

Men nå måtte vest vinne ni stikk om det ikke skal bli et lite tapspill. Det ser ut til å måtte bli to en kløvertaper, hjertertapere og to rutertapere slik det sitter.

Nord spilte ut hjerter ess og fortsatte fargen etter styrkekast fra syd. Kongen vant andre stikk. En kløver bli spilt fra øst nå, og det var bra spilt for det skulle vise seg å gi spillefører en sjanse til å vinne ni stikk. Nord stakk seg inn med nieren og skiftet til ruter. Det ga spillefører en ekstra sjanse i tillegg til den som hele tiden er der sett fra hans synspunkt, ruterfinessen. For om nord nå har spilt unna ruter knekt vil å spille liten fra øst presse syd til å gå opp med kongen. I så fall blir det kun en rutertaper og ni stikk i kontrakten. Hvis ikke nord har ruter knekt kan at han har ruter konge være siste sjanse. Med åpne kort ser vi at det ikke går bra. Og da spillefører la liten ruter vant syd med ruter knekt, tok hjerterstikket sitt og spilte kløver. Forsvaret hadde fått fire stikk, og syd måtte få betestikket for ruter konge senere. 

Hvis spillefører hadde lest sitsen perfekt kunne han vunnet ni stikk.

Det startet altså med to runder, hjerter, så inne på hjerter konge kløver som nord stakk og spilte ruter. Nå kan spillefører gå opp med esset, stjele en kløver, spille trumf til østs tier, stjele en kløver til og spille trumf til damen. Siden trumfen sitter 2-2 blir det igjen trumf hos øst, og den siste kløveren kan etter alt dette trumfes hos vest uten at vest blir fri for trumf. Dette blir sluttposisjonen:

Nå frir spillefører seg med hjerter. Syd kommer inn og må gi spillefører ruterfavør, eller spille hjerter som gir stjeling på den ene siden og avkast av en ruter fra den andre. Følgelig blir det kun en rutertaper, ni stikk, og Norge +140.

Hva ville det i så fall utgjort?

Slik det altså gikk, +110 og +50 til Danmark tapte Norge 5 IMP på spillet. Hvis den norske spillefører hadde vunnet 3 spar ville det blitt 1 IMP til Norge. I VP ville det i denne kampen utgjort 1,7 VP mer til Norge, mer enn nok til å vinne Nordisk Mesterskap.