I onlineturneringen ALT INVITATIONAL MIXED IV gjorde det norske lag TURBO det sterkt i kvalifiseringen. Det ble riktignok et stygt tap i siste kvalikrunde, men da hadde de allerede sikret seg avansement og ledet turneringen. Men det er jo slik at «når man har løpt og løpt for å komme seg på bussen så stopper man gjerne å løpe når man har kommet på den». Det tapet kostet riktignok seieren i kvaliken.

Lag SILLA vant sin siste kamp, men ikke nok. De måtte derfor ta til takke med den sure 9.plassen.

Dessverre virket det som om lag TURBO ikke kom i gang igjen med sin beste bridge i kvartfinalen da de møtte det amerikanske laget KODA som det norske laget hadde slått ganske komfortabelt i kvaliken.

I første halvrunde gikk omtrent alt som kunne gå galt veldig galt. Det må sies at amerikanerne spilte knallgodt, men det fæle resultatet skjedde som en kombinasjon av at KODA spilte godt og at de norske parene var veldig langt unna sin vanlige standard.

Det begynte dårlig med et udisiplinert valg av åpningsmelding som førte til feil utgang. Det kunne antagelig blitt bet i den utgangen de spilte ved det andre bordet også, men den føk hjem og 10 IMP ut for TURBO.

Så kom et spill hvor det ble lettere for KODA sitt N/S-par da de hadde en bra konvensjon på repertoaret.

Hvordan planlegger du å melde disse kortene etter pass fra syd og vest?

Med 25-27 balanserte er det mange som åpner med 2 kløver og hopper til 3 grand i neste runde. Det er en nokså dårlig del av systemet da det er vanskelig for svarhånden å vite om han skal melde over 3 grand for å finne trumfkontrakt, for er det ikke tilpasning så kan 3 grand være beste kontrakten, og melder man så går det jo ikke å komme seg tilbake til 3 grand!

KOKISH er en konvensjon som løser dette problemet på en ganske bra måte.

Etter 2 kløver-2 ruter er åpnerens 2 hjerter tvetydig. Enten viser det hjerterfarge, eller det kan være 25-27 balanserte. Svarhånden melder som regel 2 spar (kunstig, "waiting") over 2 hjerter, og åpneren forteller da hvilken av de to håndtypene han har. Alt annet enn 2 grand over svarhåndens 2 spar er naturlig og viser at åpneren har hjerterfarge, mens 2 grand viser 25-27 balanserte. Forskjellen er at man er ett trinn lavere idet den sterke, balanserte hånden er vist, og vanlig 2NT system kan brukes av svarhånden for å undersøke mer.

Amerikanernes meldinger startet slik, og så med søkemelding 3 kløver over "forsinket" 2 grand som viste 25-27 kunne syd finne ut om det var hjertertilpasning. Da nord ikke hadde majorfarge meldte syd 4 ruter – naturlig – og et par kontrollmeldinger senere var de i 6 ruter via Key-Card Blackwood. Det var enkelt tolv stikk der, og det ble tretten stikk siden sparfinessen gikk, +940.

Det norske paret startet med 2 kløver-2 ruter, 3 grand. Hvis det er entydig 25-27 grand synes jeg nok syd bør melde, men hvordan er systemet i den situasjonen? Er 4 ruter naturlig, eller er det overføring?

De ble spillende 3 grand. Nok et tapspill var et faktum, og lag KODA hadde allerede festet et grep på kampen.

Utover i halvrunden gikk det fra vondt til verre, og amerikanerne ga ikke bort noe som helst. Det ble derfor en håpløs oppgave for de to norske parene som spilte andre halvrunde, og kampen ble tapt med veldig stygge sifre. Det var nesten som man begynte å lure på om amerikanerne kunne gå på vannet og! Her er et eksempel, en utspillsprøve som øst fikk:

Meldingene gikk slik (Syd giver, Ø/V i sonen):

Syds 1 ruter var minst tre-korts ruter (beste minor stil), og hoppet til 4 hjerter typisk 18-19 uten kortfarge. Hva ville du spilt ut mot 4 hjerter?

Øst spilte ut ruter konge som var en innerblink. N/S hadde 4-3 i ruter, og vest satt med ruter ess. De startet med to store ruter og ruter som øst fikk stjele. Senere hadde vest ett stikk i trumf med Q-10-x, en bet. Snakk om å gni det inn…

Enkelte kamper er det nesten bare å glemme, og hvis motparten rett og slett er for gode hjelper det ikke akkurat på å ha en dårlig dag selv.

Informasjon, resultater, spill, butler og bulletiner fra denne lagturneringen finner du her.

Ps. Torsdag kveld (fredag morgen for meg) ble dessverre ikke særlig lystigere av å følge med på fotball-landskampen…

Next tournament, please.

De er forskjellige metoder for motspill, ikke bare om man bruker lav/høy som styrke, eller om det er norske eller svenske fordelingskast som gjelder. Metodene vi her snakker om handler om hvor rigid man legger opp det hele. Noen liker å ha klare regler for hva signalene betyr, andre sverger til såkalt ad hoc defence, dvs. man prøver å bruke de signalene som passer til den enkelte motspillsituasjonen.

Det er klart at et ad-hoc opplegg har mye for seg i teorien. Det er imidlertid krevende, for begge spillerne i makkerparet må tolke situasjonene likt. Selv har jeg mest tro på et relativt enkelt og konsekvent opplegg med styrke/svakhet som hovedsignalet, deretter fordeling, men med noen klart definerte unntak. Hvis det «flyter» for mye kan det bli usikkerhet om det for eksempel forsøkes med Lavinthal og makker ikke oppfatter det slik. For å spille motspill etter «ad-hoc-metoden» må makkerparet være godt samspilt å ha gode avtaler på hva som skal til for at det normale signalet i en slik situasjon skal fravikes til fordel for det som kanskje er mer nyttig akkurat der. Selv vil jeg anbefale de fleste å ikke satse på det perfekte, men heller gjøre det enkelt og tydelig, så får man heller forsøke å bruke hodet og utnytte den informasjonen man har best mulig.

En viktig variant i motspill er etter min mening å avklare lengden i den fargen makker har spilt ut når vi med det samme, eller senere spiller den fargen tilbake (eller saker ett kort i den fargen). Det vanlige er å bruke norsk fordeling fra gjenværende. Det er noen unntak fra det også, spesielt hvis det spilles motspill mot grandkontrakt.

Her kommer et eksempel fra parfinalen hvor motspillet ved noen bord ble gjort unødvendig vanskelig. Men han som derfor måtte tenke for å finne riktig motspill burde ha greid det selv om makkeren ikke var hjelpsom.

Makker spiller altså ut ruter 2 (norsk fordeling), og spillefører legger damen fra blindemann (vest) som du stikker med esset. Hvilket kort spiller du tilbake?

«Regelen» for å spille tilbake i utspilt farge er altså norsk fra gjenværende, og det tilsier ruter 4 her. Men i dette tilfellet bør nok nord gjøre unntak og gjøre det enkelt med å spille ruter knekt i andre stikk. Og det er ikke bare for å gjøre det enkelt, det kan sitte slik at det er blokkering i ruter også. Husk makker har normalt fem ruter (norsk fordelingsutspill). Ved noen bord der fireren ble spilt tilbake gikk det galt, men det burde ikke gått galt likevel slik fargen så ut. Slik så hele spillet ut:

Det gikk altså ruter 2 ut til damen og esset fulgt av ruter 4 fra nord i andre stikk. Syd stakk med tieren, før han dengte ruter konge i disken. Da var fargen blokkert, for nord hadde igjen den høyeste ruteren i fjerde ruterrunde selv om han forsøkte med å legge knekten under kongen. Ruter 8 blokkerte. Forsvaret fikk kun tak i fire rutersikk der de enkelt burde tatt fem og en bet.

Selvsagt kunne/burde nord spilt ruter knekt i andre stikk, ikke minst for å gjøre det enkelt for makkeren. Ved å spille den minste kan det bli en reell blokkering også om spillefører for eksempel 10-9 og syd har kun fire veldig små rutere under kongen.

At nord nok burde avveket fra den «vanlige» utspillsregelen fratar ikke syd for skyld i dette spillet. Det var nemlig ingen blokkering i dette spillet. Syd skulle ikke spilt ruter konge i tredje stikk, men en liten ruter fra K-6-3 gjenværende. Da vinner nord med knekten og spiller sin fjerde ruter til syds konge før syd får tatt for den femte ruteren. Litt mer komplisert, kanskje, men hvorfor er det opplagt motspill fra syd om han tenker seg litt om?

Syd må tenke på hva spillefører gjorde i disse to ruterrundene. Han forlangte damen fra bordet i første stikk, og da nord stakk og spilte ruter 4 fulgte øst med nieren (noen fulgte motsatt i ruter, men det gjøre det nesten enda mer opplagt hvordan det sitter). Etter denne starten er det vel helt umulig at en spiller god nok til å spille parfinalen kan ha startet med ruter J-9-5? Med den kombinasjonen er det jo en sikker stopper simpelthen ved å legge lavt fra Q-7 i første stikk, og ingen spiller over et visst minimumsnivå ville funnet på å legge damen. Altså hadde ikke øst J-9-5 i ruter fra start, og hva hadde han da?

Han har enten to eller fire fra start. Hvis han har fire har han en stopper uansett, og med J-9-8-5 ville/burde han også lagt lavt fra bordet i første stikk. Altså er det omtrent 100% sikkert at øst hadde dobbelton ruter fra start, og da er det vel helt logisk at det bør spilles liten ruter i tredje stikk?

Spillet viser at metoder er en ting, å være hjelpsom mot makker i motspill en annen, men selv å bruke hodet og logikk er kanskje det aller viktigste.

Det er ikke alltid bridge er helt rettferdig. De tre parene som dyttet på ni stikk etter ruterutspill noterte altså -400 hvor de kunne fått +50, men å sitte mot 400 ga +7 til motspillerne! Og det etter en (to) megabrøler(e) i motspillet.

Slik var det fordi over halvparten av syd-spillerne ikke fant ruter ut. Hjerterutspill var populært. Da brøt syd med en annen "regel", spill ut fra "longest and strongest". De fulgte kanskje en annen "regel", major ut mot grand? Det er selvsagt klart at man ikke sikkert vite hva som er beste utspill, men med hjerter ut (og noen steder spar knekt) mot 3 grand ble det i dtte spillet tolv stikk og +490 til Ø/V.

Jeg føler litt med det ene Ø/V-paret som fant gullkontrakten 4 spar hvor det er elleve stikk, og de gjorde det enda bedre da de fikk tolv stikk. Å notere +480 ga imidlertid -1, ganske surt når man har funnet den beste utgangen (5 kløver står også) og fått ett stikk mer enn det engentlig er.