Det ser lovende ut for Brogeland-Bakke sine medaljesjanser omtrent halvveis i den siste sesjonen. Første del av sesjonen var det ikke store endringer annet enn at Brink-Drijver var i ferd med å innhente lederparet De Wijs-Muller. Gullkampen ser i øyeblikket ut til å stå mellom de to nederlandske parene.

Midtveis i sesjonen møtte Brogeland-Bakke lederparet. Det var god bridge fra begge par, og i det siste spillet var kanskje det norske paret litt heldige?

(navnet på nord er feil fordi de var i ferd med å skifte til neste runde da jeg tok bildet. Det var De Wijs som fortsatt spilte med Muller...)

Det er litt vanskelig å forstå Boye sin dobling av 2 spar for oss andre, men hvem er vi, kan vi egentlig diskutere dette med han?

En opplysende dobling av 2 spar innpå viser vel for de fleste minorfargene, i alle fall toleranse for begge minor, og ofte litt flere HP enn dette? Ikke har han mange honnørpoeng, og ikke har han ideell fordeling…

Men altså, det jeg skriver er her «standard» tenking når det gjelder slike doblinger, og Boye Brogeland er ikke noen standard spiller…

Det er også mulig de har en annen avtale enn det de fleste av oss er vant med. Hvis ikke de har det trodde nok Bakke at vest ikke hadde mange spar…, det er jo uvanlig når man dobler opplysende (negativt), og da er det veldig sannsynlig at han har en dobbelton hjerter?

Bakke hadde en god hånd, og med alt dette i minorfargen ser det bra ut? Bakke smalt til med 4 hjerter.

Det er ikke noen håpløs kontrakt, og for å vinne må han unngå to hjertertapere.

Det kom to store spar ut til stjeling hos øst. Bakke spilte kløver til kongen og esset. Nå vinner Bakke sin kontrakt om han ikke prøver hjerter dame, for klølverfinessen med nieren går jo - igjen, for oss som ser alle kortene. Men det var ikke veldig aktuelt for unggutten å pådra seg to hjertertapere. Han stakk med hjerter ess, og da knekten kom fortsatte han med trumf til syds konge. Nå ser altså alle oss tilskuere at kløverfinessen går, men om den går behøver han ikke engang ta den da nord blir et offer for en show-up squeeze. Bakke hadde alt dette klart, og han vinner også om ruter knekt sitter dobbel.

Plus 420 var naturlig nok et kanonspill, og midtveis i sesjonen har det norske paret omtrent 10 MP margin til 4.plassen.

INTENST!

Med noen få runder igjen i IMSA WORLD MASTER PAIRS er det veldig spennende, spesielt med hensyn til hvem som skal vinne bronsemedaljene.

Brogeland-Bakke har et slags grep på det, men det er flere om beinet.

Terje Aa og Allan Livgård har hatt en god sesjon og meldt seg på. Det er i øyeblikket på 6.plass. Det er ikke alt for mange MP frem til Boye og Christian på 3.plass, men det begynner å bli få spill igjen. Det er dessuten to-tre andre par, spesielt to kinesiske som først og fremst kan stjele den norske bronsen med en kanon avslutning. 

I toppen ser det ganske lyst ut for De Wijs-Muller, og når det gjelder andreplassen har Brink-Drijver gode muligheter til å sikre den. Men selv hvem som får gull og sølv er ikke sikkert!

Her er et av gladspillene Aa-Livgård fikk nå nettopp:

Det er det samme spillet som Bakke (øst) vant sin knallhardt meldte 4 hjerter (se forrige innlegg).

Terje Aa satt syd og spilte mot Brink-Drijver som kjempet voldsomt for å hente inn lederparet De Wijs-Muller. Da Terje var i 2 spar valgte nederlenderne å spille motspill mot 2 spar doblet! En doblet sonebet så fristende ut...

Den kontrakten var aldri i fare slik det satt, og dermed fikk det norske paret hjem doblet delkontrakt (utgangsbonus) i det samme spillet som Brogeland-Bakke vant utgang Ø/V!

Den intense medaljekampen går mot avslutning, og du kan logge deg på BBO og følge den. 

LIVE UPDATE for scorene finner du her. 

Ingen helnorske lag kom seg videre til Round of 32 i OPEN TEAMS da kvalifiseringen i lag var fullført søndag. Brogeland-Lindqvist på profflaget ROSENTHAL blir dog i finne i sluttspillet, de kvalifiserte seg som nr. 17.

I dameklassen var det norske laget Sophies World veldig nære å gå videre. I den klassen deltok kun 26 lag, og derfor går kun de åtte beste videre, direkte til kvartfinale. Sophie's World manglet kun ca. et halvt VP for å være lare for kvartfinalen! Det blir likevel norsk innslag i kvart'n da Lisbeth Aulid Eide er med på et lag kalt 4 Nations som ble nr. 7 i kvalifiseringen. 

I veteranklassen deltok to norske lag og Norway Topbridge var kun to plasser unna kvalik-plassen. .

Tittelforsvarer i Open, lag Highlanders fra Norge endte som nr. 58 i kvaliken. Det sterke lag Rosenthal bør ha en bra mulighet til å henge med lenge i åpen klasse. Så det kan kanskje ende med norsk medalje i år også?

Her tar jeg med et spill sakset fra bulletinen, og i dette tilfellet synes jeg Lindqvist-Brogeland var litt uheldige.

Meldingene startet likt, men Ø/V ved de to bordene konkluderte utlikt.

Vest passet over syds innmelding for å gjøre om en eventuell og sannsynlig gjenåpningsdobling fra øst til straffedobling av 1 hjerter. Med slik fordeling som øst har i dette tilfellet er det imidlertid normalt ikke riktig å doble opp, men heller gjenåpne med langfargen eller en sidefarge. Da øst sa 1 spar meldte vest 2 hjerter - krav - og øst viste lang kløverfarge. Han har normalt ha vist en minimum hånd ved å melde slik. Vest tok likevel sjansen på 3 grand. 

Utgangen er ikke særlig god om man ser kun på Ø/V sine kort. For det første må kløverfargen gå, for det andre tåles normalt ikke ruterutspill. Kanskje burde nord ha funnet ruter ut ietter disse meldingene, for det kan ikke være tvil om at vest har en hjerter.stack, han melder jo ikke pass først og så går på til utgang uten bra kort som han hadde tenkt å spille motspill mot 1 hjerter med. Nord spilte ut hjerter knekt som kanskje ikke er unaturlig i makkerens farge. Da stod 3 grand ganske enkelt siden kløverfargen var gående, og spillefører kunne bruke en sparhonnør som inntak til alle kløverstikkene.

Ved det ander bordet gikk meldingene slik:

Brogeland meldte 1 grand over østs gjenåpnig med 1 spar. Over 2 kløver prøvde vest 2 grand, og nå hadde han fortalt sin historie nokså bra, synes jeg. Lindqvist trodde ikke på utgang, og det stoppet i en sunn delkontrakt. Med for eksempel AQJ-sjette i kløver tror jeg han ville løftet til 3 grand.  Det ble tapt spill denne gangen selv om vurderingene var fornuftige nok.

Det ble bronse til Boye Brogeland og Christian Bakke, en veldig bra prestasjon i det knallsterke feltet i IMSA World Masters. Det lå og vippet, men mot slutten virket det nesten som om det var ganske god kontroll for å sikre tredjeplassen. Selv et uheldig spill helt til slutt var ufarlig, det var til slutt mer enn en topp-bunn sving margin til fjerdeplassen.

Dette spillet føltes nok litt surt å få i fleisen helt til slutt, i det aller siste spillet. Minus 1390, og populær kontrakt rundt omkring i slaen var 3NT. Boye og Christian kunne bare se på at det ble mager uttelling uten at de kunne gjøre noe med det. Men for å være ærlig, lilleslem i ruter er helt glimrende med disse kortene, og da må man vel bare si det er rettferdig at den står. Ville du og din favorittmakker funnet frem til 6 ruter?

Heldigvis spilte det ingen rolle hva som skjedde i dette spillet. Hva det norske paret scoret på det siste spillet betydde ingen ting, marginen opp var for stor, og marginen ned til 4.plass var trygg.

Underveis siste spilledag snuste det norske paret flere ganger på de to nederlandske parene som lå foran, men det ble aldri helt nok til å komme seg opp og forbi.

Simon De Wijs-Bauke Muller (Nederland) vant etter å ha ledet størstedelen av turneringen.

Sjoert Brink-Bas Drijver (Nederland) ble nummer 2.

Boye Brogeland-Christian Bakke var 18 MP bak sølvplassen og 18 MP foran fjerdeplassen. En topp var verd 10 MP.

I dameklassen var svenske Jessica Larsson og Kathrine Bertheau nær en pallplassering. På et tidspunkt i nest siste sesjon ledet de. Det ble 4.plass til slutt bak Zuo-Wang (Kina), Dhondy-Senior (England) og Sarniak-Kazmucha (Polen). Alle resultater, bulletiner osv. fra mesterskapene i Kina finner du her.

Christian Bakke og Boye Brogeland på vei mot 3.plassen

At Boye er på et nivå til å kunne ta medalje i det ypperste selskap er velkjent, det har han jo vist en haug med ganger. Veldig positivt, om ikke akkurat overraskende var det dog at unge Christian Bakke - han er fortsatt bare 23 år - med all mulig tydelig (igjen) viste at han allerede er god nok for det aller høyeste nivået i verden.

Det er godt å se at vi nå har enda en internasjonal klassespiller i Espen Lindqvist midlertidige fravær. Og han kommer tilbake! Om Lindqvist blir klar for VM i september vites ikke. Vi håper jo det, alle vet hva han står for både som enkeltspiller og i det knallsterke makkerparet med Brogeland. At Norge har flere som kan hevde seg i toppen mot de aller beste i verden kan ikke være annet enn veldig bra!

I siste sesjon spilte de to andre norske parene også bra. Terje Aa og Allan Livgård kom sterkt og var veldig nære fjerdeplassen. Det ble «bare» 6.plass til slutt med to kinesiske par like foran dem - en sterk prestasjon.

Ulf Tundal og Nils Kåre Kvangraven slet endel hele veien i parturneringen, men de spilte pluss mot slutten og ble nr. 10. Det paret er slik jeg oppfatter det kanskje mer for «bygget» for lagkamp enn parturnering, spesielt når det gjelder systemet deres, og i et slikt parturneringsfelt er det da ikke så lett å få uttelling.

En skal også merke seg hvor jevnt det var. Sisteplassen (et fransk par) ble besatt med noe over 46%. Vinnerparets score var 56,5%, altså kun 10% forskjell på første- og sisteplass!

Uansett, for alle de tre norske parene som deltok i Kina har dette mesterskapet vært en veldig god gjennomkjøring. Å spille mot denne typen spillere i runde etter runde medfører et enormt press, og en slik erfaring er derfor gull verd for fortsettelsen.

Det blir veldig spennende å se hva Norge kan få til i VM i september!