Nå som pusten og litt krefter har kommet tilbake etter utrolige spennende og slitsomme dager i Lyon under verdensmesterskapet, har undertegnede tatt sjansen på så se litt på spill, resultater og sånn fra mesterskapet.

Mitt lag New Zealand gjorde en overraskende sterk turnering selv om bronsemedaljen glapp på oppløpssiden. Bare å kvalle til sluttspillet i Bermuda Bowl var stort for oss, og å slå Nederland i kvartfinalen over 96 spill var nesten uvirkelig.

Tall og resultater viser imidlertid at kvaliteten på spillingen ble mye dårligere mot slutten. Det gjaldt ikke bare vårt lag. Bortsett fra Frankrikes spilling i semifinalen mot oss da de var omtrent prikkfrie, og dessuten heldige, gjorde verdenskjente spillere på lagene som spilte fra og med semifinalen merkelige ting, spesielt i finalen og bronsefinalen. Og det fikk alle som så på med seg under overføringene på BBO.

Det bare er sånn. Å spille slike kamper etter et par ukers intens spilling er noe helt annet enn å spille en weekendturnering, for eksempel i Norge. Kun de som har vært i en slik situasjon vet hva dette dreier seg om. Likevel, å observere spillere i et VM-sluttspill gjøre hårreisende feil er sikkert greit nok for tilskuerne som kan si til seg selv: «Det der ville aldri jeg gjort».

Men det ble gjort mange bra ting også. Og det er ingen tvil om at det er et kjempepress å sitte i slike kamper og må ta avgjørelser som for eksempel melde slem, eller stoppe i utgang.

Hva er en god slem?

Det er klart at man etter spillet er ferdig og alle kort er kjent kan beregne hvor stor sjansen er for at for eksempel en storeslem står, og følgelig om den burde ha blitt meldt. Bridge er imidlertid ingen eksakt vitenskap. Ved bordet vet man i de fleste tilfeller ikke helt sikkert akkurat hva makker har. Hvis makker for eksempel har knekten i sin langfarge kan kanskje slemmen sett fra han som til slutt må ta avgjørelsen sitt synspunkt være mye bedre enn den faktisk var. Har han damen i en av dine farger kan det være tretten stikk i 80% av tilfellene, men har han ikke det kan det være bare 40-50 prosent sjanse. Slik er med det systemet de fleste spiller ikke alltid så lett å vite. En gammel «regel» er, dog litt useriøst og kanskje humoristisk sagt: enhver slem som står er en god slem!

I kvartfinalen mot Nederland kom det en haug med slike spill i et av settene. Makker Michael Ware og jeg måtte nesten ta oss en dusj etter settet som føltes nesten som en boksekamp. I tillegg til alle slemspillene var det en del spennende utganger også, og en bråte med IMP sto på spill.

Etter å ha valgt riktig i et par spill hadde vi en misforståelse i ett spill og meldte en latterlig storeslem som nesten ikke hadde noen sjanse – en bet og tapt spill. I spillet etter satt jeg nord med disse kortene med syd som giver og ingen i sonen:

Ware åpnet med 1 spar og viste tillegg med den kunstige meldingen 2 ruter over mitt 2 kløversvar som er enten naturlig utgangskrav, eller sparstøtte og minst 8 hp. At åpneren viser tillegg over 2 kløversvaret betyr slik vi spiller (han forteller han er villig til å ta imot en vanlig limit-raise) i første omgang ikke nødvendigvis tillegg med mindre det viser seg at svarhånden faktisk har sparstøtte. Jeg gikk videre med 2 grand og har da vist et «vanlig» 2 kløversvar, naturlig og utgangskrav. Nord meldte 3 spar – sekskorts farge. Sparen ble fastsatt som trumf med 4 kløver – cuebid. I neste melderunde ble det Key-Card Blackwood, og syd viste to Key-Cards, altså har han A-K sjette (eller AKJ...AK10?). Og han har altså vist tillegg. Hva gjør du nå?

Hvis syd har hjerter dame kan det telles 6+4+1+2 = tretten stikk. Hvis ikke han har hjerter dame kan han vel godt ha QJ i kløver, eller Q-10-x gjør det også til en bra storeslem. Det er dog et usikkerhetsmoment til, hvis han har A-K tynt sjette i spar må den fargen sitte 3-2.

Jeg spurte med 6 hjerter om tredjekontroll. Tanken var at hvis han meldte 7 spar og bekreftet tredjekontroll så kunne det jo være damen, og om han bare har dobbelton (eller kanskje singelton) så må han antagelig ha noe annet som i alle fall gjør det til en storeslem med sjanser. Ware hoppet til 7 spar over 6 hjerter, storeslem i to spill på rad etter nettopp å ha gått bet i en nitrist sådan! Men vi hadde før denne kampen blitt enige om ikke å være skuggredde. Strategien var å spille normalt, men skulle vi slå Nederland måtte vi antagelig ta noen sjanser.

Slik så N/S sine kort ut:

Dårlig storeslem?

Ja, slik nords kort var har 7 spar for dårlig sjanse til at den bør meldes. Det var skuffende at han ikke hadde litt bedre spar (tieren eller knekten). Og det var heller ikke hjerter dame han hadde...

Men 7 spar var langt i fra et sjanseløst prosjekt. Vest spilte ut ruter 8. Hva er mulighetene her?

Trumfen må selvsagt sitte 3-2. Da er det tolv sikre, og kløveren kan jo sitte 3-3, eller knekt-10 dobbel. Hvis ikke kan hjerteren gi det trettende. Hjerterfinesse er en mulighet etter å ha testet kløveren. En annen mulighet er å trumfe en hjerter for å se om damen sitter tredje. Men det med ruterutspill gjør nok at en annen sjanse er bedre - skvis.

Hvis øst har ruter konge som er sannsynlig etter utspillet, og vest har kløverlengde, blir det en ganske automatisk dobbelskvis. Mot slutten vil ikke vest være i stand til å holde tre hjerter da han må holde kløveren. Og øst må holde ruter konge om ikke syds ruter dame skal gi det trettende, så han må også ned på to hjerter! Dermed blir det tre hjererstikk til slutt, og nords knekt i hjerter er faktisk uvesentlig, A-K-2 i fargen vil også gi tre stikk til slutt om vest har kløverhold og øst ruter konge.

Siden Ware trodde øst satt med ruter konge la han opp til et slikt sluttspill. Han vant med ruter ess og spilte tre runder trumf som heldigvis satt 3-2. Så tok han A-K i kløver og spilte kløver til damen for å få oversikt over kløveren, og i den rekkefølgen for å være inne hos syd så han kunne kjøre i gang med resten av trumfene. I tredje runde kløver fulgte imidlertid begge motstanderne, og Ware kunne allerede «claime» +1510. Phew!

Michael Ware: "Det var nesten synd kløveren satt 3-3, men der og da var det greit nok..."

Slik så hele spillet ut:

Heldig? Ja, såklart.

«I don’t mind being lucky» sa den nederlandske pokerspilleren Marcel Luske da han hadde rundspilt verdenseliten i en pokerturnering i USA, og ble bombardert av amerikanske journalister om hvor heldig han hadde vært. Idet Michael claimet tretten mumlet jeg knapt hørlig Luske-sitatet for meg selv... 

Da vi pustende og pesende kom ut fra dette livlige settet ble vi først møtt av vår 21-årige lagkamerat Matt Brown. Med et gigantisk smil sa han sin yndlingssetning: «The dream is still alive».

En i støtteapparatet var ikke like motiverende, heller nokså elendig i sitt ordvalg da han første sa: «hvorfor meldte dere den håpløse storeslemmen som gikk bet?». Raskt fulgte han opp med: «men dere hadde jo griseflaks da dere vant 7 spar som var avhengig av 3-3 i kløver».

Takk for all støtte, tenkte jeg.

Og «avhengig av 3-3 i kløver»? Tull og tøys.

Som allerede nevnt er vi enige i at storeslemmen er for hard - i teorien. Men den hadde som også allerede nevnt en haug med sjanser så lenge trumfen var uten taper.

For spesielt interesserte tas med sluttposisjonen Ware ville fått til om kløveren hadde vært fordelt 4-2 med fire hos vest:

Idet syds siste spar tas må vest ned på to hjerter, og det spiller ingen rolle hvem av de to som har hjerter dame. Vest må holde kløver knekt om ikke nords kløver 4 skal gi det trettende stikket. Idet vest kaster hjerter forsvinner nords kløver 4, og det er øst sin tur til å føle presset. Han må holde ruter konge, og følgelig sitter hjerteren 2-2 til slutt.

Konklusjon: Enhver slem (eller storeslem) som står er god!

Å ha orden i systemet og nyttige meldeavtaler er av og til poenggivende. Mens vi venter på at parfinalen starter i Stavanger til helgen gjør vi et lite tilbakeblikk til turneringen i Molde nylig, og den fine storeslemmen vi fortalte om i et tidligere blogg-innlegg. Hvordan melde den med styring?

Kun tre par fant frem til 7 ruter, ett av de var paret som kom nummer 3 i turneringen, Øystein Filpingdal-Ole Jonny Tøsse. Ole Jonny har fortalt meg hvordan det gikk til. De fikk melde i fred, og slik gikk meldingene der Heimdal-paret satt Ø/V:

Makkerparet har nylig begynt å spille med 2-over-1 som utgangskrav, og det endrer enkelte varianter i de videre meldingene. En av avtalene deres er at om det går 1 i major - 2 i minor, så 4 hjerter fra åpneren så viser det støtte i minoren, en sterk hånd og renons i hjerter! Ved frokostbordet så Tøsse dette i "systemblekka" og tenkte: "ooops, her er det nok mulig å ende opp i 4 hjerter på 0-3 tilpass". Men da han nevnte varianten for Fiplingdal husket han også denne spesifikke avtalen. Så kom sannelig et spill hvor dette var superviktig. Østs 4 hjerter er altså renons. Resten var nesten plankekjøring via 4 grand - Key Card - og da øst viste 3 (eller 0) Key Cards gikk vest på med 5 grand som var storeslemsinvitt (viser at alle nødvendige Key Cards er på plass og trumfen er i orden). Øst viste kløver konge med 6 kløver, og vest kunne melde 7 ruter vel vitende om at den måtte være nedlegg.