Da er KM-singel 2017 avviklet. 28 spillere stilte opp til start, og det svingte raskt mellom topp og bunnn i løpet av turneringen. Når alle hender var ferdigspilt stod Cecilie Sandvik igjen alene på på toppen. Øvrige resultater finner en her: Resultater.
12.05.2017 06:23
4959 Geir Olav Tislevoll
Tags:
Joda, å bygge ut systemet sitt er i utgangspunktet en god ting.
Å ha mange, gode avtaler for å kunne melde mange forskjellige håndtyper med styring vil gi poeng. Men det er noen fallgruver med å spille avansert.
For det første må avtalene huskes. Ikke sjelden glemmer en eller begge en konvensjon som sjelden oppstår, og det kan fort føre til grusomme tapsspill, et trist paradosk siden man altså taper poeng fordi man har en god konvensjon på repertoaret!
For det andre kan en jungel av konvensjoner og avtaler noen ganger overskygge det enkle og logiske.
I gamle dager greide vi oss ganske bra med vanlig Blackwood. Da Key Card Blackwood kom for mange år siden – eller fem ess Blackwood som mange kalte det - kom det en liten stund argumenter som at "da kan vi ikke melde fine slemmer som KUN avhenger av en finesse i trumf, for eksempel om trumffargen var AQJ10x mot 98xx hvis det manglet kun ett ess utenom, resten var tett. Dette fordi svaret på Key Card ville vise at det manglet to Key Cards, og det kunne jo være to ekte ess.
Men skeptikerne til det nye, litt mer avanserte tidde ganske raskt stille. Fordelene med Key Card Blackwood var bare alt for mange.
Nå er tilsynelatende "alt" Key Card for de fleste makkerpar. Det behøver ikke være slik, og det kan være en fordel med noen håndtyper at bare antall ekte ess vises. Kongen i det som blir trumffargen når det skal svares på 4NT behøver ikke ha noen betydning verken for lilleslem, eller faktisk også for storeslem av og til. Det skal du snart få se et eksempelet på.
Noen bruker ekstra avanserte former for ess spørring, for eksempel CRO-Blackwood (color-rank-odd) hvor man før vite eksakt hvilke ess makkeren har. Andre har faktisk seks-ess Blackwood på repertoaret! Hva er det?
Det er når makkerparet har meldt og støttet hverandre i to farger (for spesielt interesserte, se her), det heter egentlig Six Aces Roman Key Card Blackwood.
Alt dette er kanskje vel og bra, og de som er edsvorne tilhengere av slikt har gode eksempler og argumenter på lager. Men så er det nå en gang slik at det enkle kan godt være det beste. I en turnering denne uken kom et spill hvor enkel fire ess Blackwood var tingen. Og i meldesituasjonen som oppstod er det vel egentlig ikke noen god grunn til å spille 4NT som Key-Card? (Giver syd, alle i sonen)
Er dette Key Card Blackwood? Og i tilfelle svaret ditt er ja, hvorfor?
"Hvorfor" spør jeg her fordi i denne meldesituasjonen er det uhyre enkelt å fastsette trumfen. De aller fleste har en eller annen konvensjon for å kreve til utgang med støtte i åpnerens farge, vanligvis Stenberg over majoråpning. Det tar bare en melderunde, eller noen få sekunder å fastsette trumfen for så å melde 4 grand som Key Card Blackwood hvis man har fått utlevert en ren "Key Card hånd", noe som egentlig skjer veldig sjeldent. Som oftest har man grunn til å ta det litt med ro med gode kort.
Nå er det heller ikke ofte man har bruk for fire-ess Blackwood, men å avtale alt (for eksempel sist meldte farge hvis ikke noen farge er støttet) som Key Card Blackwood er rett og slett latskap hvis det finnes en enkel måte å fastsette trumfargen på. Vi har neppe så dårlig tid at vi ikke kan ta med oss en melderunde til på veien?
Så blir spørsmålet: når har vi bruk for simpel 4-ess Blackwood? Sjelden, men det skjer. Og det skjedde altså i en parturnering denne uken:
Syd hadde absolutt fått utlevert en meget spesiell hånd, og ikke skal jeg hevde at dette er frekvent! Litt overraskende åpnet makkeren med 1 spar! Nå kan selvsagt syd melde litt frem og tilbake og forsøke å få fastsatt ruter eller hjerter som trumf. Men det er ikke sikkert det lykkes...
Det enkle er ofte bra. Hvis man her spiller med fire-ess Blackwood må man gå den ikke akkurat så lange omveien om 2 grand - Stenberg - hvis man ønsker å bruke Key Card Blackwood. Hvis 4 grand direkte over 1 spar er Key- Card er syd i trøbbel om han får to Key Cards fra makkeren. Det kan være spar ess og kløver ess hvor storelslem er opplagt, men det kan også være A-K i spar nord har! Da blir storeslem litt for dumt om motparten casher kløver ess...
Eksempel 1
Her viser nord på 4NT (hvis "alt" er Key Card uten at en farge er støttet) to nøkkelkort, og syd vet ikke hva han skal gjøre.
Eksempel 2
Her har nord en svakere åpning, men han har det som behøves, de to sorte essene. Hvis syd kan få spurt etter ANTALL ESS er han på trygg grunn og kan melde storeslem (i grand).
Merk altså at i eksmpel 1 har åpneren er klart sterkere hånd enn i eksempel 2, mens syd har den samme hånden i begge eksemplene. Men det er i eksempel 2 at det står i storeslem. Det er bare om å gjøre å finne det ut!
Da spillet forekom forleden, og ga inspirasjon til å skrive om dette ble det diskutert blant spillerne. Jeg innså raskt at dette ikke er frekvente saker. Men at det har noe for seg å definere noen slike situasjoner er opplagt.
Er hopp til 4 grand alltid et spørsmål?
Det er for eksempel mange som spiller med at et hopp til 4 grand alltid er Blackwood, og for de fleste Key Card med sist meldte farge som trumf om ingen farge er støttet. Men å spille det slik er i de fleste situasjoner meningsløst, og ren latskap. For du kan godt ha bruk for 4 grand til å vise noen annet (se nedenunder), og i de fleste sånne situasjoner kunne han som hoppet til 4 grand simpelthen ha støttet makkeren i en kravsituasjon for dermed å fastsette trumfen, og så kan han i neste runde bruke Key-Card. Dermed kan vi få med oss to ting. Fordi:
De situasjonene jeg her tenker på er ofte om åpneren har vist to farger, og svareren ikke har tilpasning til noen av dem, men en sterk nok hånd til at det kan stå slem. Det er vanskeligere å melde slike hender enn de med tilpasning hvor man jo bare kan støtte (i en kravsituasjon), eller melde 4.farge krav og så støtte!
Så hva kan 4 grand brukes til i en slik situasjon? Jeg mener det kan være mer bruk for det til å si at han som hopper til 4 grand sier han rett og slett er for sterk for 3 grand, at slem kan stå. Altså er det en generell sleminvitt uten trumfstøtte. Hvis man har trumfstøtte, hvorfor ikke ta seg tid til å avgi en støttemelding først?
Ny kveld med godt oppmøte 29. mai. 6 hele bord og seieren gikk til Anders Fløttum i makkerskap med Edd Robert Stenbro. Andreplassen gikk til Trond Stafne og Kaido Poder foran Odd Arild Volden og Jan Backlund.
Sammenlagt etter 4 kvelder er det Trond Stafne, som selv hevder å være helt ute av form som leder foran Svein Ingar Sæther og Kaido Poder. Bak der følger Joakim Sæther, John Andreassen og Arnfinn Bolland. Totalt er det 9 spillere som har 4 kvelder, mens aller best er det vel Anders Fløttum som har kommet ut. Han har 2 tellende kvelder så langt og drøyt 66% i snitt.
Nå tar vi pause en uke i forbindelse med pinsen og kommer sterkt tilbake 12. juni.
5 fulle bord varmet oss i styret! Håper det fortsetter! Suverene kveldsvinnere var Espen Lindqvist/Jan Arild Olsen med gedigne 68.8%. De hadde mer enn dobbelt så mye score som sølvmedaljører Sylvester Helland/Petter H. Lindqvist. I sammendraget er det bare 3 stykker som har 4 tellende resultater, så det holder å fortelle at Jan Arild leder suverent, med hele 44% over middels etter 4 spillekvelder. Han blir vanskelig å slå i år!!
Mandag 5. juni er 2. pinsedag, så den uken blir det ingen sommerbridge. Neste sommerbridge blir da mandag 12. juni. På gjensyn da!
Sommerbridgen 2017 arrangeres fra og med første mandag i mai, til og med siste mandag i august. Spillested er Meieriet kultursenter på Leknes. Spillestart er kl.18:30. Kriteriene i sommerbridgen er følgende for inneværende sesong: For de som har mindre enn 15 mesterpoeng eller er over 75 år ved sommerbridgens oppstart, er det de fem beste kvelder med ulik makker som er tellende. For øvrige spillere er tilleggskriteriet at man skal ha minimum to kvelder med ulike spillere som enten har mindre enn 15 mesterpoeng, eller er over 75 år. Minst en av disse to kveldene skal være tellende. Årets kriterier for sommerbridgen er fastsatt etter endringsforslag fra Ann-Elin Danielsen og Stein Statle.
Vinstgivende stil!
Selv med spilling på helligdager trekkes mange til dyst på Musikkhuset og Sarpsborg BK sin spillekveld. 27 par på Kr. Himmelfartsdag var sterkt. Og vinnerparet Lødding- Didriksen slo til allerede fra 1. runde av som her i spill 3 der Syd var giver og ØV i faresonen. Studer først Vest sin hånd og sjekk hva du selv ville meldt.
Sp 8432
Hj A97
Ru J
Kl KJ1096
Sp AK10 sp 75
Hj KDJ864 hj 532
Ru AK72 ru 98543
Kl - kl 852
Sp DJ96
Hj 10
Ru D106
Kl AD743
Olav Erik planla nok å kravåpne med 2 kløver men fikk ikke sjansen. For Ove Gundersen (Syd) åpnet med 1 kl, 2+, og da måtte Didriksen doble først. Anders Fugleneb meldte 1 spar (4+ og 6-9 HP) og etter pass fra Lødding meldte Syd 2 spar. Vest er svært spillesterk og hoppet til 4 hjerter, men over 4 spar fra Syd ble det vanskelig. Øst har åpenbart svært lite å by på, men Olav Erik tok sjansen på 5 hjerter! Se nå på Øst sin beholdning, er den verd noe som helst? Jo merkelig ligger det gull der, hele to stikk å regne. Ru J kom ut, vunnet med esset og på hj K kunne Nord stikke men siden Syd ikke kunne settes inn for å gi makker stjeling i ruter var det bare en taper til. Tredje spar kunne stjeles i bordet og det ble bare den ene taperen i ruter. 650 til ØV ga +10 bare slått av et par som utrolig nok ble doblet i 2 hjerter. Best for Nord- Syd var et par som fikk spille 4 kløver udoblet av Syd med -1. Det ga dem +12. Ellers var 5 kløver doblet og 4 spar doblet, normalt med 2 bet vanligst.
Signaler til hjelp i motspill.
I bridgen er det utviklet flere typer signaler. De er nyttige å bruke som redskap for et forbedret motspill. Uten signaler makkerne i mellom blir ellers for mye overlatt til ren gjetting, og det er i lengden for usikkert. Praktiske eksempler for bruk kommer neste uke.
De signaltypene som er mest vanlige er:
A:Fordelingskast som angir antall kort i en farge. De er mange varianter av slike, men mest vanlig «her på bjerget» er
a-Norske kast der lav- høy viser et odde antall, altså 3-5-7 etc og der høy-lav viser et likt antall kort,2-4-6 etc, i fargen.
b.Svenske kast der lavt- høy viser et likt antall og høy- lav et ulikt antall kort i fargen.
De fleste bruker sekvensutspill prioritert før fordeling ved utspill og fordeling vises ved neste kort som legges i fargen. Her er det enklest å bruke fra gjenværende antall.
B:Styrkekast (Eng attityde) brukes for å vise om man har gode toppkort (styrke) i en farge eller mangler dette (svakhet). Flere metoder i bruk, hjemme brukes stort sett følgende:
a.Lavt kort= styrke. Lavt kort fulgt av et høyere viser styrke. Du viser interesse for spill i den fargen fra makker om hun kommer inn. Spiller du høy- lav i fargen viser du svakhet.
b.Høy- lav= Styrke. Lav- høyere viser svakhet
Man må med makker gjøre avtale om hvor god styrke man lover ved å gi et positivt styrkesignal. Det er mest aktuelt å bruke styrke/svakhet på 1. frie avkast (når det spilles en farge du ikke har flere kort igjen i) og ved påspill i farge makker spiller ut. Det er IKKE mulig å vise styrke/svakhet og samtidig fordeling i fargen. Spiller makker ut hj 3 og bordet vinner med K fra hj K7 dobbel legger du styrke fra D954 (4-er!) men svakhet fra hj J62 (6-er). Det er anbefaling til makker om hun senere i spillet kommer inn igjen. Spille fargen påny eller finne et mer gunstig skift er ofte problematisk uten hjelp via signal.
C:Lavinthal- eller fargeskift- signal:
Det forekommer ofte situasjoner der et skift til ny farge er aktuelt. Da kan du ved lagt kort vise hvilken farge av (normalt) de to som er aktuelle.
a.Høyt kort gir anbefaling om høyeste farge tilbake.
b.Lavt kort gir anbefaling om laveste farge tilbake.
Når bruker vi Lavinthal- signal? Du må altale med makker i hvilke situasjoner det er aktuelt, anbefalt er å bruke bare i helt bestemte sekvenser:
Mot fargekontrakt, f.eks 3 hjerter. Makker spiller ut sp K, selv har du esset men blindemann legger opp singelton i spar. Det er ikke så aktuelt for det å legge styrke (siden du har sp A) men bedre er det ofte å angi hvor du kan bidra med noe om makker leter etter beste ny farge å spille opp. Fra sp A102 legger du derfor 10-eren om du ser fordel av skift til ruter men sp 2 hvis kløver er mer aktuell som du ser det.
Mot grand hender det at makker spiller ut f.eks.ru K, du ser ru Axx i bordet sammen med kl AK95 og Jxx i begge majorfargene. Selv har du bare liten dobbelton i ruter. Makker vinner 1. stikk og også for ru D og fortsetter fargen. Spillefører legger ru 4, 7 og 10. Du kommer senere inn på kl D, men hva spiller du opp igjen? Svarer er at du må ha klart for deg hva makker spilte opp i 3. stikk: Ru J viser ønske om å få spar opp fra deg, kl 3 at hjerter anbefales. Makker prøver å vise hvor det er inntak til godspilte stikk i ruter.
D:Smiths signal brukes i grandkontrakter for å vise om man har mer eller ikke mer å bidra med i den fargen dere angriper i der spillefører vinner tidlig stikk. Normalt vil spillefører spille ny farge for å ta stikk eller godspille stikk. Nå bruker dere ikke fordeling- signal men legger lavt kort for å vise at dere har mer enn allerede vist i først spilte farge og høyt kort for å vise at du ikke har mer å bidra med der. Både utspiller og makkeren gir signal. Dette hjelper for å klargjøre om fortsatt spill i 1. farge eller skift til en annen farge er best. Anta Syd er i 3 NT og Vest spiller ut hj 10 til hj K5 i bordet der K brukes. Du er Øst med hj J82 og legger hj 8 (svakhet, styrke brukes hvis du «nesten kunne stikke, altså har hj D). Kløver spilles så, du legger nå kl 3 fra kl J63 (det viser at du likevel har noe i hjerter, Knekten. Legger makker lav kløver vet du at utspillet var fra A109x(x) men høy kløver, f.eks kl 10 at utspillet var fra hj 1098x(x) eller innersekvens D109x(x). I siste tilfelle vet Vest at du har hj J (ellers hadde Syd nok latt hj 10 løpe for å få for hj J.
Taktisk sperre melding.
Sperre meldinger, både ved åpning og innmelding er kjent våpen som kan skape problemer for motstanderne. Et eksempel er Arne Marthinussen som i dette spillet fra Gressvik BK på mandag fikk tatt fra Morten Olsen og Morten Adamsen alt de hadde av melderom. Nord giver og alle i faresonen.
Sp K62
Hj AD32
Ru A1062
Kl 72
Sp 10 sp D7
Hj K976 hj 104
Ru KJ985 ru 43
Kl J109 kl KD86543
Sp AJ98543
Hj J85
Ru D7
Kl A
Adamsen åpnet med 1 kløver som i deres system benektet 5+ farge i ruter, hjerter og spar og var begrenset til 12-14 hp. Marthinussen som satt øst har en fattig fordelingshånd uten særlige verdier og fordeling utenom langfargen, men han valgte å hoppe innpå med 3 kløver (ekte farge).
Olsen som satt Syd hadde nå et dilemma, han har jo relativt god langfarge i spar og 12 hp. Han valgte å melde 3 spar, men problemet er at dette etter systemet de bruker (Trolig Vienna- basert) begrenser seg til 9-11 hp i styrke. Han har jo i overkant av dette, både i fargelengde og gode verdier. Adamsen fikk problemer for med 9-10 hos makker vil utgang trolig ha små sjanser til å stå. Dermed pass (under tvil) og ren bunn, for her sto det sparkontrakt på langt høyere nivå.
Per Even Melbye hadde åpnet med 1 ruter og Siggen Holden svarte over pass fra Øst 1 spar som Per Even støttet til 2 spar (svak støtte). Da var Siggen raskt på alerten med Blackwood og da Nord hadde 2 ess ble kontrakten lagt til 6 spar.Ruter ut fra Vest ga ekstra sjansen at det var fra kongen, og da dette stemte gikk lilleslemmen hjem da ru D tok 1. stikk og sparen satt greitt. Ellers ville nok 6 spar bare stå ved et sluttspill om ikke hj K sitter dobbel i Vest.
Feilen mot Meyer- Marthinussen er nok at Syd burde hoppet direkte til 4 spar i stedet for å sette makker på en vanskelig prøve.
Gressvik BK 22/5. 4. av 5 kv klubbmester, 13 par, M= 0
1.Arne Marthinussen- Egil Meyer +34,9
2.Tor Martinsen- Jan P. Johannesen +32,6
3.Siggen Holden- Per Even Melbye +16
4.Eva og Tormod Eriksen +8
5.Anita Skaldebø- Ronny Blakkestad +5,6
6.Tone Nordstrøm- Hilmar Frønningen +2,3
Morten Adamsen- Morten Olsen +2,3
8.Eivind Ruud- Hans Petter Brynildsen +2
Torsnes BK 22/5. 13 par, M= 0
1.May Liss Lian- Knut Molander +41,2
2.Knut Lerfald- Svein Åstrøm +24,9
Fred Hansen- Johnny Bråthen +24,9
4.Thor Kjennbakken- Leif Rostad +16,3
5.Ragnar Amundsen- Tore Falch +7,6
6.Svein Grimstad- Per Rømoen +0
Fredrikstad BK 23/5. 20 par, M= 0
1.Evensen- Arild Simensen +55
2.Jan Thore Karlsen- Kjell Aadahl +40
3.Per Rømoen- Svein Grimstad +34
4.Arne Marthinussen- Fred Hansen +33
5.Anders Fugleneb- Ove Gundersen +32
6.Arne Jordestedt- Flemming Johnsen +27
7.Tone Annette Olsen- Tore Farbrot +14
8.Thor Kjennbakken- Tom Gjøs +10
9.Per Even Melbye- Hilmar Frønningen +9
10.May Liss Lian- Knut Molander +7
Magnar Andersen- Jon Jahnsen +7
12.Tormod Eriksen- Gunnar Bergmann +1
13.Rune Johansen- Stein Øren +0
Råde BK 24/5. 10 par, M= 0
1.Tore Gundersen- Egil Sten Johansen +17
2.Eivind Ruud- Egil Meyer +11
3.Tone Nordstrøm- Kai Martin Pettersen +11
4.Willy Kristiansen- Jan P. Johannesen +10
Sarpsborg BK 25/5. 27 par, M= 0
1.Tommy Lødding- Olav Erik Didriksen +88
2.Jørn Johansen- Egil Hansen +63
3.Jens H. Gundersen- Jan Steinar Mydland +58
4.Arne Marthinussen- Tore Farbrot +56
5.Erik Solberg- Cato Saksgård +45
Ivar Rotefoss- Roar Johansen +45
7.Kirsten Langseth- May Liss Lian +41
8.Trond Juliussen- Tommy Blom +38
9.Per Rømoen- Knut Molander +37
10.Anders Fugleneb- Ove Gundersen +35,6
11.Ragnvald Stegen- Kjell Aadahl +34
12.Tormod Eriksen- Asbjørn Løkkeberg +15
13.Thor Kjennbakken- Torfinn Wilhelmsen +14
14.Atle Evensen- Svein Grimstad +3
15.Tom Gjøs- Lars Helgesen +0
Informasjon i forbindelse med Lofoten Open 2017. Se infoskriv. I informasjonsskrivet finner man spillestart for alle kamper begge dager og kontaktinformasjon. Velkommen til Mortsund!
« Forrige Neste » 1... 4251 4252 4253 4254 4255 4256 4257 4258 4259 4260 4261 4262 4263 4264 ...12109
