Jeg ønsker at denne sida skal være et sted der dere kan lese om ting som skjer i bridgeverden. Fra det lokale i klubber og kretser, via større nasjonale turneringer til referater fra internasjonale mesterskap. I tillegg ønsker jeg å skrive om system & konvensjoner, bridgepolitikk og ellers ting som rører seg. Klarer jeg å ha et positiv vinkling, er det veldig bra. Likevel håper jeg alle lesere vil at det skal være stoff i begge sidene av skålvekta. En tabbe av en toppspiller er da alltid morsomt for oss dødelige å lese om?

Denne sida ligger under en overskrift som NBF har valgt å kalle "blogg". Hvor besvisst det er vet jeg ikke, men det gir meg muligheten til å slippe skuldrene litt ned i forhold til om det skulle vært innlegg på forsida til forbundet. Likevel ønsker jeg å holde en viss stil og en viss grad av seriøsitet. Ikke alle vil være enig om jeg treffer. Når det gjelder vitser, vet jeg at meningene er delte. Helge Stornes er min største fan. Problemet er at han skjønner ikke poengene mine.

Hvorfor sier jeg så dette?

Jo, når jeg skal publisere artikler på denne bloggen, må jeg ta stilling til hva jeg kan tillate meg å skrive om. Konkret i disse dager gjelder det de grove beskyldningene som kommer fram mot navngitte spillere om juks. Fram til nå har det vært rykter alle er kjent med, men det er ingen som har lagt fram et eneste bevis. Tvert i mot har de aktuelle spillerne blitt bakspilt og filmet, uten at det er kommet fram noe håndfast.

Som dere sikkert vet, har Boye Brogeland sagt at han skal gå i krigen mot det han kommer til å kalle tidenes skandale. Jeg håper han ikke drøyer for lenge før han slipper katta ut av sekken, fordi slike ting kan ikke bli hengende i lufta. Jeg vet at Boye arbeider med å samle spill som han mener vil bevise at enkeltpar kan ikke over tid jobbe mot matematikkens lover og lykkes i den grad de gjør. De MÅ vite noe vi andre ikke vet. Han jobber også med å kontakte flere spillere og offisielle organer, for ikke å bli stående alene i kampen. 

Jeg får mailer av bridgespillere som tenker likedan som Boye. For ikke lenge siden fikk jeg en mail av Max Ødlund med kopi av en artikkel han har skrevet om det samme. Beskyldngene er massive og hans forslag til tiltak er, mildt sagt, omstridt. I alle fall i en juridisk sammenheng

Jeg velger å publisere det han skriver. Ikke fordi jeg nødvendigvis stiller meg bak verken innhold eller konklusjoner, men fordi jeg ønsker å referere fra det som skjer i bridgeverden. Du kan være enig eller uenig i det.

________________________________________________________________-

Kan en toppspiller melde slem med xx-Exxxx-xx-EKn10x mot makkers åpning 1NT?

Av Max Ødlund

I Sverige anses man ha otur om man tappar passet. Men det är inte hela världen, men får helt enkelt ett nytt utan krångel. Vi har medborgare som har en väldans otur, somliga har tappat passet femtio gånger.

Det är rimligt att anta att somliga av dessa har otur, och somliga är bovar. Det sägs att man kan sälja ett pass svart för 50000.

Jag tycker vi ska offra den enstaka olycksförföljde, och helt enkelt säga att man inte får ett nytt pass efter (t ex) tio förlorade pass. Med denna regel skulle bovarna kunna leva flott, men bara under en begränsad tid. Fast den ärlige otursförföljde skulle förstås bli slaktad.

Så varför snackar jag pass(!) här på Forumet? Eftersom jag skulle vilja se den här principen införd även i vår lilla värld! En duktig spelare tar ett beslut som är klart mot oddsen. Det visar sig vara rätt. Om/när detta inträffar igen och igen, kan bridgevärlden säga detta: ”Kanske ler gudarna mot dig, kanske använder du otillåten information. Vi struntar i vilket, du är inte välkommen på våra tävlingar framöver.”

Det påstås att kasinon i Las Vegas resonerar på detta sätt. När en croupiers vinnarstatistik är urusel under en längre tid avskedas han. Ingen anklagar honom för nåt olagligt, det är bara en praktisk lösning. Det är dålig business att ha en anställd som antingen har otur eller är oärlig.

För undvikande av missförstånd är det bäst att påpeka att jag inte ser nåt direkt behov av en dylik regel här hemma. Men internationellt är det en offentlig hemlighet att somliga är alltför lycksamma för att ren tur skulle kunna förklara saken.

Ett enda exempel betyder inte mycket. Men jag vill ändå berätta om en incident, från en tävling nyligen. En internationell stjärna hade en bra niopundare och 5422. När hans partner visade stöd i båda hans färger bjöd han slam! Mot en 15-17 sang! Denna gång satt båda färgerna 3-2 (vilket är mindre än femtio procents chans), och partnern ”råkade” ha ett synnerligen passande maximum. Nämligen kung-dam-hacka i den ena färgen, kung-dam-fjärde i den andra, och båda sidoessen! Ja, jag vet, det blir 18 hp om man summerar noga. Men visst passade det bra till hans xx/Axxxx/xx/AJ10x.

En svala gör ingen sommar, men spelaren i fråga har varit inblandad i ett antal liknande incidenter. Såna här saker får mig att vilja börja gråta. Så jag avslutar med att officiellt fråga vårt förbund följande.

KAN SVENSKA BRIDGEFÖRBUNDET TÄNKA SIG ATT STÄLLA SIG BAKOM EN MOTION MED UNGEFÄR OVANSTÅENDE INNEHÅLL, TILL ANTINGEN VÄRLDSBRIDGEFÖRBUNDET ELLER TILL EUROPEISKA BRIDGEFÖRBUNDET?

Max Ødlund

___________________________________________________________

Kommentarer mottas med takk.

  

Noe av det første jeg leser når jeg står opp om morgenen, er Bridgewinners.com. "Har det kommet noe nytt i juksesaken etter jeg la meg?".  Jo, i dag kunne Larry Cohen presentere en artikkel med overskriften "Catcing Cheaters". Du kan lese selv ved å følge linken, men kortversjonen er at han mener de eksisterende utvalgene vi har, f.eks disiplinærkomiteer, turneringsledere eller "Boardmembers", ikke innehar kvalifikasjoner til å vurdere om det har forekommet juks. I stedet ønsker han at et panel av de aller beste bridgespillerne i verden skal avgjøre slike saker. Cohen sier at kun Topp-100 spillere i verden er i stand til å si om det spilles ærlig eller ikke.



Jeg vet ikke om jeg skal ta Larry Cohen helt alvorlig. I alle fall hvis han mener at den aktuelle saken skal dømmes på denne måten. Slik jeg leser artikkelen, er det ingenting som tyder på at han mener dette er en ordning som skal iverksettes en gang i framtiden, fordi han nevner Spingold flere ganger i artikkelen og han viser til konkrete spill fra en konkret kamp i den turneringa vi snakker om. Mellom linjene er det helt tydelig at han peker på Lotan Fisher og Ron Schwartz.

Hva jeg mener er så feil med Larry Cohens artikkel skal jeg komme tilbake til, men først tar jeg sjansen på å bli oppfattet som belærende.

Et hvert demokrati kjenner sin styrke når det settes på prøve. Dramatiske hendelser i Norge de siste årene ble en test på vår rettsoppfatning. Det var mange som ville både kortsfeste og torturere etter 22.juli, men han fikk en rettferdig rettsak. Hvis noen skader mine barn eller barnebarn, vil jeg instinktivt rope på Romerske keisere, Inkvisisjonens domstoler, Sharialovnene og FRP's justispolitiske menn og kvinner. Måtte Gudene forby meg. Jeg skal ikke dra sammenligningen til denne type saker, fordi bridge er kun en fritidsaktivitet og en hobby. Likevel rystes vi i grunnvollene når det stilles spørsmål om det er de beste som vinner ved kortbordet. På samme måte som gleden av å se på sykkel er ikke som før. En kan ikke vite hvem som er dopet og ikke.

Når også Boye støtter forslaget til Cohen om at vi skal dømme oss selv og samtidig går til angrep på navngitte personer, får jeg et behov for å være prinsipiell og visjonær.  Jeg minner om grunnpilarene i Kongeriket Norge statsforvaltning, nemlig Maktfordelingsprinsippet.

1. Den lovgivende myndighet
2. Den utøvende myndighet
3. Den dømmende myndighet

I praksis betyr dette av Stortinget lager lovene. I de fleste saker kreves kun et simpelt flertall, men i Grunnlovsendringer må minst to av tre representanter stemme for. Den utøvende myndighet er Regjeringen gjennom Kongen i Statsråd. Den må ha et parlamentarisk flertall bak seg til en hver tid og de har ansvar for å iverksette de lover Stortinget vedtar. Regjeringen har et embetsverk til å hjelpe seg i det praktiske utøvelsen av loviverksettelsen. Hvis noen bryter de lover og regler som til en hver tid gjelder, er det Domstolene som dømmer. I et demokrati som vårt, er det utenkelig av disse grensene overskrides. Hvis en Stortingsrepresentant eller Regjeringsmedlem har sterke meninger om f.eks straffeutmåling i en konkret sak, vil det være en skandale. På samme måte som om en dommer ville påstå at det er feil i Grunnloven og at han nekte å følge den.

I alle større eller mindre organisasjoner, ligger Maktfordelingsprinisppet i bånn. Faktisk også i Stokkelandsåsen Vel, hvis vi tenker oss om. I NBF sammenheng er det tinget som er den lovgivende myndighet. Tinget velger et styre som sin forlengede arm og delegerer myndighet dit i mange saker. Dette er en praktisk ordning fordi det er ikke mulig å samle tinget mer enn maks en gang i året. Styret ansetter så en administrasjon for at de skal iverkette de vedtak som blir gjort. Allan Livgård som Generalsekretær vil få sparken om han ikke følger de føringene han får fra tinget og fra Styret. Administrasjonen har igjen armer til kretser og klubber (Embetsverket). Hvis det skjer lovbrudd i bridgen, har vi ordninger for det. Turneringsledere og appellutvalg tar seg av det som skjer under selve turneringene, men er det mer alvorlige brudd har vi f.eks Disiplinærutvalg som dømmer.

Hva er det så Larry Cohen sier?

Jo, han mener at i slike saker (juks) skal vi sette til side de ordninger som øverste myndigheter (ting og årsmøter)  har bestemt. Han påstår at utvalgene som er valgt av Verdensbridgetinget (om det er det rette navnet) ikke har kompetanse nok til å ta riktige beslutninger. Et panel av toppspillere vil bedre kunne vurdere graden av etikk. Det ligger ikke lite kritikk og umyndiggjøring i denne uttalelsen, men det står han sikker for.

Høres ikke forslaget hans bra ut da? Jo, ved første gjennomlesning, men ikke hvis vi lar tanken surre noen ganger. Hvor finner vi så  disse uhildede toppspillerne som ikke er forutinntatt på en eller annen måte. Jeg regner med at alle mener at de som skal dømme i slike saker skal være 100% habile og at begge parter i saken skal få en rettferdig behandling? Min påstand er at blant de hundre beste i verden finnes det ikke en eneste spiller som med hånden på hjertet kan si at han ikke har patier eller antipatier den ene eller den andre veien. Ingen nordmenn, fordi vi alle ønsker at Boye skal nå fram med denne saken. Ingen som har spilt på lag med isralerne. Ingen som har spilt mot dem og opplevd det de mener er juks. Ingen venner av verken den ene eller andre parten. Hvem er da igjen?

I slike saker kan vi (dessverre?) ikke la følelsene ta overhånd. Det er lett å bli revet med når en kjenner at ens rettsoppfatning blir rystet i grunnvollene, men vi har ikke noe annet valg enn å la saken gå gjennom de organer vi har vedtatt. Det er helt greit at Larry Cohen mener at våre ordninger ikke er bra nok, men da må han gå demokratiske veier for å få dem endret. En kan ikke "plutselig" si at denne saken skal løses på andre måter enn det som har vært gjort før. Boye tilbyr seg i en kommentar til artikkelen å være medlem i  panelet. Jeg håper det er en spøk at han mener han skal være både aktor og dommer.



Jeg ser at også at Boye Brogeland er kritisk til at NBF ikke vil være mer proaktive i denne fasen, men jeg støtter NBF  i at så lenge det ikke er lagt fram et eneste spill som konkret viser hva som har skjedd, må NBF forholde seg passive og nøytrale. De kan støtte Boye med praktisk hjelp, men etter min mening må de vente med å handle til saken er presentert og behandlet av de instanser vi har valgt. Hvis vårt forbund aktivt går ut å støtter den ene siden kun basert på Boye sin anmodning, vil de kunne møte seg selv i døra den dagen det blir avgitt en dom. Dette har ingenting med at vi ikke har tillit til at Boye har rett i det han sier.  Det er lett å bli utålmodig fordi apparatet jobber seint, men andre alternativer blir anarki.

Det er ikke bare Larry Cohen som blir revet med av følelser. Jeg ser at norske bridgespillere mener at Fisher - Schwartz må være skyldige fordi en av dem er utestengt før. Det er lett å tenke sånn. Det kan til og med hende at det er rett. Likevel blir det meningsløs argumentasjon, fordi i en rettstat er alle personer fri når de er dømt og har sonet sin straff. Denne type innlegg mener jeg skader Boye sin sak, selv om jeg er sikker på at det er godt ment.

Du blir kanskje både sint på meg og skuffet over meg nå, Boye. Det får så være, men jeg liker ikke sakens vending. Sosiale Media er ikke foraet å ta denne fighten i og de kommentarene som florere på ulike nettsteder, gjør at kampen blir bare verre å vinne. At du selv deltar i debatten, tror jeg ikke er det beste for deg.
I stedet for å snakke med bridgespillere og journalister, bør du ha fullt fokus på å lage en så sterk og objektiv sak som mulig, der du konkret viser meldinger, spilleføringer og motspill som du mener beviser at det jukses. Dette legger fram for Disiplinærutvalgene i EBL eller WBL. Jeg har tillit til at de personene som skal dømme enten selv har ferdigheter til å vurdere materialet eller at de innhenter habil kompetanse. Vi kan ikke annet enn å håpe og tro at saken en så sterk som du sier og at rettferdigheten seirer.

Ingen lever i et vakuum og vi er nødt til å forholde oss til de vedtakene og forordningene vi selv som bridgespillere har vært med å bestemme.

Av Tor Bakke

I disse dager pågår VM for ungdom og junior i bridge. Mesterskapet arrangeres i Opatija i Kroatia. For en av de norske spillerne ble det en dyr og problemfull reise. Harald Eide hadde ikke pass i orden og fikk derfor utstedt et nødpass på Gardermoen før avreise.

Det gikk greit frem til Frankfurt der det var flybytte før videre flytur til Kroatia. Ved innsjekking i Frankfurt ble imidlertid nødpass ikke godtatt. Han fikk ikke reise videre og ble sendt tilbake til Norge! Spillingen i VM for par skulle starte neste morgen (fredag), og det var ikke lenger mulig å nå frem til det. Flybilletter til full pris på en dags varsel er ingen billig fornøyelse så Harald bestilte flyreise på lørdagen. (Hadde vi visst om det straks kunne vi gjerne sponset en reise fredag slik at paret Harald Eide – Christian Bakke kunne spilt sammen som planlagt).

Christian fikk fatt i en reserve, en dansk pike. De startet bra og ser i bulletin fra første dag at de lå på 6.plass på den listen, men falt litt ned senere, så det var selvsagt kjedelig at Harald ikke kom seg av sted før lørdag. Når minst halve turneringen er spilt er man normalt heller ikke stedfortreder, så det blir vel ikke spilling før lag starter for Harald.

Utrolig at et nødpass ikke godtas for reiser innen EU, og de var meget overrasket på Gardermoen over at videre reise ble nektet. Ikke nok med det, … returbillettene fra Kroatia og hjem til Norge etter mesterskapet ble også kansellert! (Det er visstnok standard prosedyre når fremreise blir kansellert). Dermed må også returbillettene kjøpes på nytt. Merkelig at det går an.

Ikke alltid så enkelt for ungdommer å få ordnet opp i alt uten en lagleder. En erfaren reiseleder som Lars Eide hadde kanskje klart å snakke seg til videre reise fra Frankfurt (selv om Kroatia ikke er del av Schengen). For han er vel også ”pass, penger og billetter” automatikk å sjekke før utenlandsturer.

Hilsen Tor

Jeg er ikke sikker på hvor mange par vi stiller med, men jeg finner kun et norsk i finalen. Kristoffer Hegge og Tor Eivind Grude er dessverre blant de siste i finalen i den eldste klassen. Du kan lese under hvorfor ikke Harald Eide og Christian Bakka er med. 
I de andre tre er det ingen norske med, men som sagt er jeg ikke sikker på hvor mange som spilte kvallik.

I morgen (mandag) begynner lagspillinga. Linker i menyen til høyre.

_____________________________________________________________