Nå må du, Inger Hjellemarken, bla videre fordi det kommer litt sykkel. Kanskje en bakeside eller noe om bunadssøm fra Valdres?

Jacob Fuglesang fra Astana har i følge procycling.no gjennomgått en forvandling ved hjelp av norsk pusteteknikk, vegoterapi (?), psykoterapi og osteopati. Han er sterkere enn noen gang og er klar til å kjøre fra rubbel og bit, sin egen kaptein inkludert.



Vi som følger med sykkelsporten vet hvilket rykte det kazakstanske laget med jukesmaker Vinokorov i spissen har. Jeg husker godt hva Ingrid Kristiansen, på sitt karakteristiske Bærums-trøndersk, sa den gangen ukjente kinesiske langdistanseløperer på 90-tallet moste hennes egne rekorder med opptil et minutt. "Dem har nok ikke spist bare havregrøt, nei.." Danmark har hatt en fjellgeit før, Mikael Rasmussen. Han var så dopet at det lyste av han selv i kav mørke. 

Ingen kan ta meg for injurierende uttalelser enda fordi jeg har ikke sagt verken EPO, kortison eller CERA i samme setning som noe sykkellag. Trist er det uansett. Under er en uttalelse fra sjefsosteopaten til Astana:

"Fuglsang har også gått betydelig ned i vekt, fra 69 til 64 kilo.

–Vi har sett på fettfordelingen hans, som igjen henger sammen med hormonfordeling i kroppen. Jakob har vokst opp med en dominerende mamma. Det kan man se fordi han har en del fett rundt brystpartiet. Han har den ideell matchvekt til Tour de France"

Mange av mine bridgevenner har betydelilg fett rundt brystpartiet, uten noen av dem har blitt beskyldt for å være i matchvekt verken for Alpe d'Huez eller den bratteste delen av Markensgate i Kristiansand. Jeg visste heller ikke at de dissende mannepuppene skyldtes en dominerende mamma. Når jeg har sett hvilke mengder øl de har tyllet i seg, kombinert med hamburger innsmurt i grillolje og rømmedressing, har jeg trodd det var årsaken. Så feil kan en ta.