I intervjuet med sportsjef Terjei Eck Hansen stiller jeg flere spørsmål om hvilke forhold som er viktig(st) for at vi skal løfte oss enda et hakk som landslag. Jeg er sikkert ledende i måten jeg formulerer meg på, men jeg er ikke i tvil om at de fleste er enig i at den eneste måte å ta det siste skrittet på, er å spille mot de beste i tøffe turneringer. At Espen og Boye har gått fra hederlige plasseringer til å vinne, er jeg helt sikker henger sammen med erfaring og at de har vært der før. Det er mange ting som spiller inn. Lange turneringer, mange spill, uvanlige spilletider, uvanlige turneringformer, ny døgnrytme, annerledes mat. Sikkert enda flere ting, men dess flere ganger en har prøvd seg, dess mindre lar en ytre faktorer påvirke.

Jeg har stilt tre personer i landslagstroppen følgende spørsmål. "Hva må vil for at du og din makker skal kunne være med i de største utenlandske turneringene?".
Thomas Charlsen, Nils Kvangraven og Jan Tore Berg har har sendt inn sine tanker. Er det noen av dere andre i troppen eller i nærheten av den, som ahr tanker, er innspill hjertelig velkommen. Andre kommentarer er også ønskelig. Logg deg på og svar!

____________________________________________________________________________________________

Thomas Charlsen

Hei Snorre,

Jeg har fått reflektert litt over dine spørsmål og her er mine tanker rundt dette. Å kommentere kun rundt Nationals  blir snevert, så jeg håper du tillater at jeg kommer med litt «videre» tanker.

Økonomi er viktig for all satsing, uansett idrett eller hobby. Se f.eks. hvordan de andre nasjonene misunner oss de ressursene som skilandslagene og håndballjentene har. Å begrense et landslag (eller talentsatsing) grunnet privatøkonomi må være riv ruskende galt om man ønsker å være en toppnasjon. Norge er definitivt et av de landene i bridge Europa som bruker minst pr representasjonsspiller. Når det er sagt er det politisk om man ønsker å satse mot landslagene, den diskusjonen skal ikke jeg legge meg opp i.

Forutsigbarhet. Landslagene i Norge tas, etter min mening, ut alt for sent i forhold til mesterskap. Slik jeg har opplevd det jobbes det knallhardt først når man har blitt tatt ut til et lag. Først når du blir tatt ut rydder du i kalenderen. Du ber ikke om fri fra jobb før du må, ei heller er det gunstig å skulle be familien om redusert ferie ( Du kan sikkert gjøre det, men om du ikke blir tatt ut kan du glemme å spørre igjen siden)

Personlig har jeg en tidskrevende jobb og er familiefar til tre jenter. Når jeg har spilt for De Botton laget har jeg visst om det i god tid og har kunnet planlegge uten de store problemene. Det samme kan ikke sies om landslaget hvor man venter til siste liten (og noen ganger over dette) Jeg tror også at med pkt 1 i mente at det er mange som vegrer seg for å gå «all-inn» for bridgelandslaget uten at de vet at gulroten ligger på andre siden. En avgjørelse på høsten fremfor våren hadde gitt landslaget et løft- garantert.

Internasjonal deltakelse er en nødvendighet. Hvis vi ikke kan sende lag til åpent VM og åpent EM som et minimum trenger vi ikke engang å prate om Nationals.

Personlig har jeg hatt et ønske om å spille flere Nationals i løpet av året (hvor mange avhengig av landslagsdeltakelse) Dette har stort sett ikke latt seg gjøre pga. at det har vært vanskelig å finne lagkamerater og/eller at planleggingsperioden har vært for kort. Jeg ønsker definitivt å spille Nationals i 2015. For meg vil det viktigste være å planlegge dette tidlig, samt få ordnet gode lagkamerater. Økonomi vil også ha noe å si for antallet, det samme vil satsingsnivået til landslaget og oss selv som par være.

Avslutningsvis vil jeg si at det gleder meg at Norge nå har så mange talentfulle spillere på vei opp. Håper NBF legger godt til rette for disse slik at de er å se på åpne laget innen kort tid.

Med beste juleønsker til deg og din familie,

Thomas

Nils Kvangraven:

Jan Tore Berg:

Det er fullt mulig for meg og PIL  å spille minst 2 Nationals årlig. Det er også helt nødvendig å spille flere internationale turneringer om man skal utvikle seg videre som bridgespiller. ( finnes andre alt. enn USA også). Kontinuitet og tøff matching er nøkkelordene!

Både pil og jeg har god fleksibilitet i forhold til arbeid og familie slik at det lett kan planlegges aktive bridgeår. 

Jeg mener NBF bør involvere seg i "årshjulet" til de enkelte parene i troppen  og stille krav til et minimum aktiviteter på egen hånd. Samtidig bør de kanskje kunne stille opp med symbolsk støtte og bidra( kreve?) til at parene i troppen spiller flere turneringer sammen.

Jeg tror også at deltagerne må innse at man må investere egne midler for å dyrke sin "hobby" til det maksimale.

Med vennlig hilsen

Jan Tore S. Berg

Jeg ler like mye hver gang...

Josephine Culbertson var gift med legenden Ely Culbertson og matchet nok ektemannen rent bridgemessig. I dett spillet fra lagfinalen i det amerikanske mesterskapet i 1937 foretok hun en manøver som egentlig er svært så enkel men ofte litt vanskelig å få øye på:

Hun åpnet som Syd med 1 spar, Vest meldte inn 2 kløver, og Ely støttet med 2 spar. Det var nok for Josephine til å avslutte med 4 spar. Vest spilte ut kløver konge som hun tok med esset, Øst la knekten. Hun spilte mer kløver til Vests tier, og han fortsatte med en tredje runde i fargen. Nå gjorde Josephine det geniale trekk å kaste en hjkerter i bordet. Der med kunne hun stjele en hjerter, og utgangen var i havn.